Umulige mål

Posted: onsdag 1 desember, 2010 by Tarald in Blogging, Skriving
Tags: , , , , ,

Inspirert av Kristine Toftes skriveøvelsestemmer jeg meg for å gjøre det samme. Men med et anna utgangspunkt. I dag har jeg faktisk sittet på kafe og skrevet dikt. Altfor lenge siden sist. I likhet med Kristine har jeg også et manus, eller; jeg hadde det før jeg fant ut at jeg dreiv og skreiv på feil bok. Den får komme seinere. Den om døden, alle de som døde på veien. Jeg kan ikke skrive den ennå. Kanskje når jeg er sikker på at jeg overlever. kanskje.

Den boka jeg skal skrive nå, diktsamling nummer tre, handler om mannlighet, om hva som skal til før man kan kalle seg mann, om å være mann blant menn, om å finne et sted å slå seg til ro, ja, den skal handle om det selv om jeg begynner å innse at jeg aldri kommer til å falle til ro. Er det forskjell på å slå seg til ro og å falle til ro? Uansett. Diktsamling nummer tre skal bli en plattform, en «basecamp» på vei oppover. Jeg skal ta mannligheten og gjøre den til min. Sånn at jeg kan skrive videre.

For eksempel på den ungdomsboka som jeg har hatt i hodet, og delvis på papiret, de månedene jeg lå nede for telling. Den som handler om å bli kjent med familien sin, kunne se dem som mennesker, ikke bare som den rollen de har i ens eget liv. Den er mitt «lære å skrive prosa»-prosjekt, men også personlig utrolig viktig. Og hvis jeg sier noe mer konkret om hva den skal handle om, vil en del mennesker si at jeg ikke kan skrive en slik bok, fordi jeg ikke er flink nok til å sette meg inn i andres følelser. Og kanskje har de rett, men da er det på tide å forandre seg isåfall.

Og det verste av alt: Jeg har satt meg som mål at en av disse bøkene skal komme ut i 2011. Det virker ganske umulig, men jeg vet jo at jeg kan hvis jeg virkelig vil, nå når jeg har kommet meg opp av grøfta og så lenge jeg styrer unna alle de grøftene som bare ligger og venter på at jeg skal falle nedi dem. Jeg liker å ha høye ambisjoner og lite selvhøytidlighet, jeg liker risiko, men bare på papiret. Eller skjermen, da. Og jeg trives best med korte deadlines.

En dag stod jeg opp og satte meg ned og skreiv ei nisiders erotisk novelle på engelsk. Bare helt plutselig. Og sånn kommer diktene også; plutselig med litt dyttehjelp. Men en ungdomsroman? Hjelpe meg! Og ikke har jeg noen redaktør som kan fortelle meg hva som trengs i en sånn heller, for Tiden gir ikke ut barne- eller ungdomsbøker. Erotiske noveller kan jeg skrive, med klassisk oppbygning og tabuord og alt som skal til, så da bør jeg kunne skrive en ungdomsroman, selv om det ikke skal være noe særlig sex i den. Men diktsamlinga kommer sikkert først.

Nå er det så kaldt her og nettleseren henger seg opp; den henger ca en setning etter fingrene på tastaturet, det er helt sykt. Så nå er jeg lei.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s