Katteliv

Jeg har nå hatt katten Sissy i omtrent et halvt år. Han er blitt mye tryggere og mer sosial her hos meg og ser virkelig ut til å trives. Han er den beste samboeren jeg kan ha!

Men jeg tror han kjeder seg når han må være alene hjemme, og han lengter etter å omgås med artsfrender (jeg forstår jo ikke noe av alt det lure han sier), selv om han ikke våger å være ute. Derfor skal han få en liten lekekamerat. Jeg er på utkikk etter en hvit katt (så man ser tydelig forskjell på dem), gjerne langhåret.

Så jeg tråler finn.no og beslekta steder. Det er fascinerende hvor mange skrivefeil folk klarer å få plass til en en annonse. Hvorfor noen absolutt vil gi bort katten sin til dyre elskere forstår jeg ikke.

En annen ting jeg ikke forstår er at noen kan betale mange tusen kroner for en katt. Da snakker vi rasekatt altså. Ja, mange er nydelige. Jeg har falt pladask for hellig birma og somali. Det viktigste for meg er at katten har personlighet, er god å se på og ta på, og som alt annet i livet mitt; at den skiller seg ut. Bare synd at jeg ikke har drøssevis av tusenlapper til overs.

Så hvis noen har en kattunge med lys pels eller som ligner en av de nevnte rasene: Ta kontakt!