Etter å ha sett det siste (endelig!) Hjernevask må jeg si at jeg ikke skjønner hvorfor Eia har lagd programmet, og enda mindre hvorfor han har fått betalt for å gjøre det. For ikke å snakke om at jeg ikke forstår hvorfor NRK har villet vise det. Men jeg innrømmer i alle fall at det er mye jeg ikke forstår, i motsetning til Eia selv.
For 15-20 år siden hadde programmet vært ganske revolusjonerende. Det var vel omtrent da Eia tok sin sosiologiske utdannelse. Jeg holder en knapp på at han burde ha oppdatert seg litt i mellomtiden. Hvis jeg skal forsøke å følge Eias resonnementer, kommer jeg opp med følgende, mye mer aktuelle problemstillinger:
- Ingen hevder i dag at man kan operere og oppdra barn til å fylle en hvilken som helst kjønnsrolle. Derimot er det stadig flere som spør seg hvorfor vi i vår kultur bare har to kjønn, mens man i andre har betydelig flere. Hva man legger vekt på når kjønnsrollevalget tas, varierer også fra kultur til kultur. Finnes det et gen som får mennesker andre steder i verden til å forholde seg til flere enn to kjønn? Og antyder ikke det at IQen der må være høyere enn her?
- Intersexbarn blir født med kjønnsorganer som ikke passer inn i vår tokjønnskultur. Det vi gjør er altså å overstyre naturen med kultur. Fullstendig friske barn gjennomgår omfattende operasjoner for at foreldre, samfunn og medisinere skal kunne forholde seg til dem som mennesker (det var da også det Diseth ufrivillig antydet; at hensynet til foreldrene er minst like stort som til barnet). Dette er kjønnslemlestelse. Nå altså forsvart av Harald Eia på vår statlige TV-kanal om enn ikke helt i beste sendetid. I stedet for å forsøke å gjette seg til barnets kjønnsidentitet ved hjelp av biologiske tester burde man kanskje heller vente til barnet kan snakke for seg selv?
- Hovedpoenget er likevel ikke kjønnsaspektet ved det hele, men at dette er unødvendige operasjoner foretatt på personer som ikke kan gi et informert samtykke. I min verden er det overgrep. Skyldes den oppfatninga gener, eller kanskje testosteronet jeg tar?
- Et annet interessant aspekt er hvordan den menneskelige biologi endrer seg i løpet av et menneskeliv. Hvis noen skulle få meg interessert i biologi, måtte det være med denne innfallsvinkelen. Kan det kanskje hende at kjønnsidentitet er biologisk basert, men samtidig ikke statisk? Ideen om at det bare finnes to kjønn står sterkt, men enda sterkere er ideen om at kjønn ikke kan endres. Diskursen rundt transkjønnethet bærer preg av det. hva er det egentlig som gjør mennesket så oppsatt på å låse verden fast i statiske kategorier? Kan det være et gen?
- Selv Diseth er ikke i stand til å avgjøre en persons kjønnsidentitet ut fra biologien. Det må kanskje betraktes som et under at han tror den finnes. Det kunne vært interessant å bli presentert for ulike biologiske teorier om hva kjønnsidentitet er. Da ville den jevne seer også sett at biologien ikke alltid kan tilby fasitsvar.
Og så må jeg jo si at det er morsomt å se at Diseth er så flink til å snakke om følelser, i skarp kontrast til samfunnsforskerne som Eia er på jakt etter (eller føler seg forfulgt av – jeg er slett ikke sikker). Det er åpenbart synd på Diseth. Jeg skulle likt å spørre ham hvordan han har det med sin egen kjønnsidentitet og -rolle, så flink som han er til å snakke om følelser foran kamera. Og tror han ikke at han selv er med på å forme barns selvbilde når han kommer ut fra lekerommet etter en konsultasjon med et barn og gledesstrålende utbryter at «Din datter er helt kjønnstypisk!»? En av de tingene jeg ble overrasket over, var at ikke biologistene føler seg like «brukt» som det samfunnsforskerne har gitt uttrykk for i avisene. Kanskje de ikke skjønner at de er blitt brukt?I alle fall virker det nærliggende å konkludere med at objektiviteten (utelukkelsen av bl.a. egne følelser) i akademia ser ut til å stå sterkest blant kjønnsforskerne.
Unntaket er min gamle venn Pillip Skau. Jeg tror han visste akkurat hva han gjorde og koste seg. Vi har i flere år diskutert dette opp og i mente, bare for å konkludere med at vi interesserer oss for forskjellige ting. Jeg er ganske enig med samfunnsforskerne som ikke synes det er så viktig å vite hvorfor flertallet er som de er. Jeg interesserer meg ikke for normalitet og gjennomsnitt, men for enkeltindividene, de såkalte avvikene. Phillip kunne derimot ikke brydd seg mindre om avvikene. Grunnen til at vi fortsatt er på talefot er hovedsakelig at vi begge er i stand til å respektere det menneskelige mangfoldet som finnes (i motsetning til Diseth som bedriver ensretting med uetiske midler), inkludert meningsmangfold.
Hovedproblemet med programmet slik jeg ser det, er at spørsmålene vitner om kunnskapsløshet og forutinntatte svar som ikke lar seg påvirke av ny kunnskap. Jeg har hørt at Eia i tidligere program har behandlet IQ-tester og biologi på samme måte som fundamentalistiske muslimer behandler Koranen. Det hadde vært interessant å vite om han har tatt en IQ-test selv og hvordan han ville forklart resultatet biologisk. Men det er fortsatt ikke forbudt å være dum.
Det som gjør at programmet skremmer meg litt, er at dette presenteres som folkeopplysning. Det ligger etter min mening mye nærmere både tragedien og komedien som sjanger. Dessverre er det en del som vil oppfatte programmet som presentasjon av fakta, og ikke fiksjon og lek med mennesker og ideer.
Jeg har harselert litt med ulike aktørers IQ. For rettferdighetens og ærlighetens skyld må jeg legge til at spesielt en kjønnsforsker framstår som svært lite intelligent, men det er det så mange som har kommentert etter tidligere program at jeg ikke gidder. Det eneste jeg vil kommentere er at jeg tror man skal være veldig forsiktig med å slå fast at kjønnsidentitet er eller ikke er medfødt. Det er det ingen som har tilstrekkelig belegg for å si noe bastant om, verken litteraturvitere eller psykiatere.
Helt til slutt i dennne rotete posten som blander humor og alvor på måter Harald Eia aldri har hørt om, vil jeg si at det er flott at Norge har fått sin første åpne intersex-person. Velkommen! All mulig respekt til Viktor! Du trengs! Hvorvidt Hjernevask var riktig forum å gjøre det i vil jeg ikke gå inn på. Jeg håper Viktor visste hva han gjorde, ikke føler seg brukt og fortsetter å åpne dette temaet for andre.
I mellomtiden vil jeg anbefale alle å lese om temaet intersex hos OII – Organisation Intersex International
(I denne posten har jeg til dels benyttet språk og argumenter jeg ikke står inne for. Dette er gjort a) av humoristiske årsaker og b) i et forsøk på å snakke samme språk som Eia. Det mest i øyenfallende ved Hjernevask var i hvor liten grad de ulike aktørene kommuniserte.)
Tarald Stein 
Hvorfor er født sånn eller blitt sånn så lite interessant for deg?
Du sier at hvis dette skjedde for 20 år siden ville hjernevask vært revolusjonerende. Men, hva er det som skjer. Det må vel sies at det er vel en god stund siden at et program på nrk fikk like stor oppmerksomhet?
Hvorfor betegner du Viktor som intersex person når han endelig føler seg som en gutt?
Hva er galt med Diseths refleksjoner over eget arbeide? Og hvordan kan du i ditt svar på siste programmet til Eia benytte språk og argumenter du ikke står inne for?
/Rolf
1. Det som er viktig for meg er hvordan mennesker behandler hverandre og hvordan vi kan forbedre samfunnet. Det skader ikke med kunnskap, men jeg tror debatter basert på synsing (enten det er biologisk fundert eller ikke) kan overskygge at det er virkelige mennesker vi snakker om.
2. Et program som gjør det mulig for mennesker å skru tiden 20 år tilbake tror jeg alltid vil vekke debatt. Det ville også skjedd dersom man laget et program om moter med utgangspunkti at tidlig 90-tall hadde de vakreste klærne gjennom alle tider…
3. Se svar på neste kommentar.
4. Diseth klarer å fremstille det som om det er han som er «den menneskelige» og tar fokuset bort fra de menneskene det gjelder. Jeg får inntrykk av at det ikke handler om hvorvidt intersex-barn skal ha det best mulig, men at Diseth skal få utfolde seg og sin tokjønns.teori.
5. Fordi jeg ønsker å kommunisere.
Jeg tror Viktors poeng var at han ikke er en intersexperson. Han er, og har alltid vært, mann.
Dersom Viktor opplever en motsetning mellom å være intersex og å være mann må jeg respektere det, selv om jeg synes det er trist. I såfall beklager jeg ordbruken. Jeg forstår ikke hva som skulle være motsetningen mellom å være intersex og å være mann, slik jeg heller ikke forstår hva som skulle være motsetningen mellom å være trans, gammel eller homofil og mann. Vi har alle mer enn ett ord for hva og hvem vi er og jeg mener det bør være mulig å ha to tanker i hodet samtidig.
Det er ganske sannsynlig at det er som du sier at Viktor ikke ønsker å være den åpne intersex personen Norge trenger for å endre praksis på feltet. Det respekterer jeg i såfall, selv om jeg synes det er synd. Det var nok mitt ønske om at intersexpersoner selv skulle komme på banen i Norge som tok overhånd. Som vanlig var jeg sikkert for optimistisk og naiv.
Jeg tror det de andre prøver å påpeke er at intersex er en tilstand ikke en person. Viktor, slik jeg ser det er en mann som ble født med en intersex tilstand.
Takk for presisering!
Dette berører en interessant diskusjon om man er eller har ulike «avvik». Jeg bruker her ordet avvik uten å legge noen verdivurdering i det. Denne diskusjonen kjenner jeg best fra transmiljøet. Der er det ofte slik at de som hevder at man har transseksualisme også mener man kan kureres (noe som for mange inkluderer å glemme og nedvurdere sin fortid i et annet kjønnsuttrykk). Denne leiren er også helt med på at man bør finne en biologisk basert test, og tror at det er mulig. Jeg prøver så godt jeg kan å respektere dette synet så lenge de ikke krever at jeg skal være enig med dem eller støtte deres syn.
Jeg tilhører dem som mener jeg er trans i tillegg til å være mann. Jeg har en annerledes historie som jeg verken vil eller kan utradere og som jeg har valgt å gjøre det beste ut av og leve med. For meg er dette den sunneste holdningen. Jeg kommer heller aldri til å ha en kropp som er lik en ikke-transkropp, men den kommer forhåpentligvis en dag til å være til å leve med. Da har jeg ikke tenkt å glemme hvordan alle åra imellom har vært. Ved å si at jeg er transmann erkjenner jeg at jeg er annerledes og ikke skammer meg over det.
I tillegg er jeg tilhenger av et enkelt språk (det tror man kanskje ikke ved å lese bloggen min, men det er sant og synes best i diktene mine). Det er lettere å si transmann eller transperson enn person med transkjønna erfaringer.
De som mener transseksualisme er en medisinsk diagnose på linje med andre vil si at det er usunt å gjøre en sykdom til identitet. Det forutsetter at man kan bli frisk. For meg er dette en tilstand som ikke kan kureres 100% (i tillegg til at GID-klinikken ikke ønsker å prøve). Og her mener jeg at parallellene til intersex er tydelige. Det er noe man må lære seg å leve med. En identitet som intersex kan være en måte å finne fred med seg selv og sin kropp. Dette er som nevnt ikke en identitet som står i motsetning til verken mann eller kvinne.
Jeg må selvsagt akseptere at ikke alle ser dette på samme måte og det er godt mulig at jeg hoppet litt vel raskt til noen konklusjoner. Jeg beklager hvis noen følte seg overkjørt av det.
Harald Eia prøver vel først og fremst å fortelle at vitenskap og politikk ofte går like dårlig sammen som religion og politikk.
Om enn litt vel konstruert for publikum, så skaper det en viktig debatt, og etter min mening absolutt ikke utdatert diskusjon!
Kan jeg få en innføring i hvor mange kjønn du mener vi trenger, hvordan de defineres og hvorfor vi trenger dem?
Jeg vet ikke helt hvorfor vi trenger kjønn, så der kan jeg ikke hjelpe deg. Kjønn i betydningen offisielle, juridiske kjønn for å dele befolkninga i to (evt. flere). Jeg trenger et offisielt kjønn (mann) hovedsakelig for å bli sett som den jeg er. Når man tror man finnes bare i sitt eget hode er risikoen for seriøs galskap stor. Dette problemet ville vært løst med et åpnere samfunn som ikke tilla kjønn så stor betydning. Et steg på veien dit er å opprette en tredje offisiell kategori for kjønn for dem som ikke passer inn i boksene «mann» eller «kvinne». Denne kategorien kan kalles «annet». Jeg tror at kjønn kommer i et utall variasjoner og mistenker at de kan være ganske uendelige. Som offisielt klassifiseringssystem er det etter mitt syn uegnet.
Snakker vi derimot om kjønn som noe annet enn juridiske kategorier tror jeg vi trenger alle de kjønn som fins og har verken tenkt å telle dem, definere dem eller navngi dem. Hvorfor skulle jeg det? Jeg har dikt som skal skrives.
Tilbaketråkk: 2010 in review « Tarald Steins