I går var den internasjonale dagen mot kjønnslemlestelse. Mange engasjerer seg mot kjønnslemlestelse av barn fra ikke-vestlig bakgrunn. Det er grusomt og det er lett å oppfatte det som resultat av manglende utdannelse og kulturelle vrangforestillinger.
Det blir plutselig vanskeligere for mange når vi snakker om vestlig kjønnslemlestelse – kjønnslemlestelse utført på bl.a. norske sykehus. Lukas skrev i går om disse overgrepene i en svensk kontekst. Jeg vil bidra til å øke oppmerksomheten rundt det her.
Omtrent tolv ganger hvert år skjer dette: Et barn fødes. Foreldrene gleder seg. Ungen skriker som den skal og ingen merker noe før jordmora kikker mellom beina på ungen. Plutselig blir det travelt på fødestua. Ingen smilende jordmor gratulerer. På foreldrenes mobiltelefon tikker det inn et plutselig vanskelig spørsmål: «Ble det gutt eller jente?»
En liten andel barn fødes med kjønnsorganer som ikke umiddelbart kan kategoriseres som kvinnelige eller mannlige. De kalles intersexbarn eller barn med DSD (Disorders of Sexual Development). De fleste er ellers helt friske barn. Det eneste som «feiler» dem er at kroppene deres ikke passer inn i vår rigide forståelse av kjønn som todelt. En svært alvorlig tilstand. Derfor må de opereres så raskt som mulig.
Dette er operasjoner som får store konsekvenser for barna når de blir større. En del blir gjennom disse operasjonene fratatt mulighetene til å nyte sex, noen får et traumatiserende forhold til sin egen kropp, noen opplever at legen valgte feil kjønn. Barna er for små til å selv ta avgjørelsen og foreldrene har sannsynligvis ikke tenkt seg muligheten og er i sjokk. Resultatet er på kort sikt et barn med et klart kjønn som gutt eller jente. Foreldrene kan puste lettet ut og barnet kan få et fødselsnummer. Vår vestlige to-kjønnsmodell er midlertidig reddet.
Det som skjer er kjønnslemlestelse. Før vi kan lykkes i kampen mot ikke-vestlig kjønnslemlestelse, må vi sette en stopper for den kjønnslemlestelsen vi selv driver med.
I India blir DSD-barn overlatt til hirjaer – en tradisjonell kategori for mennesker med uklar/annerledes kjønnstilhørighet. Da jeg var gravid, ønsket jeg nesten at barnet skulle ha DSD, rett og slett fordi jeg følte meg forberedt på det og visste en del om hva det ville innebære, i motsetning til de fleste andre foreldre. Det å få et barn som ikke passer i jente-eller gutte-kategorien er tabubelagt og lite omtalt. Men hvert år fødes altså minst 12 slike barn i Norge.
Vi skylder dem å fjerne tabuet, opplyse befolkningen og forby medisinsk unødvendige operasjoner på små barn!
Tarald Stein 
Og jeg klikker meg stadig videre her virker det som. Svært godt skrevet, og jeg er nesten litt overrasket over at denne problematikken ikke har blitt plukket bedre opp fra ulike organisasjoner. For smått, for ukjent, for lite spennende når det ikke kan blandes inn «ukjent» kultur i det?
Men frem til det skjer er det eneste en kan gjøre er å fortsette å snakke, og fortsette å informere flest mulig best mulig. Jeg vet i det minste for min del at om jeg noen gang skulle ende opp med barn er det betydelig større sjanse for at jeg kan håndtere et barn med DSD enn det var for et par år siden. Ikke for at jeg er blitt så utrolig mye sterkere, men rett og slett pga at jeg vet at det er verdt å vurdere om legens råd bør ignoreres.
Tilbaketråkk: Intersex – mer enn kjønnslemlesting « Tarald Steins
Vi har også kjønnslemlestelse i form av omskjæring der den mest sensitive og nytelsesbringende delen av mannens penis, forhuden, skjæres av. Det er hårreisende mange områder menn blir diskriminert på uten at dagens samfunn ser det. Ta en titt på disse og bevistgjør deg:
Klikk for å få tilgang til Manifest_Pelle_Billing.pdf
http://genusnytt.wordpress.com/
http://www.pellebilling.se/blogg/
http://www.avoiceformen.com/
http://maskulistene.blogg.no/1345128498_menns_rettigheter_et_.html