Så kom meldinga om at bokklubben Kursiv legges ned. Det kom ikke som noen overraskelse. Jeg har fulgt bokklubben siden oppstarten og såvidt jeg har forstått har den aldri tjent mye penger. Mange vil si at det skyldes for liten skeiv befolkning, altså at etterspørselen ikke har vært stor nok. Jeg tror forklaringen er en ganske annen.

Jeg har brukt Kursiv som en kilde til informasjon om nye, skeive bøker på norsk. Problemet var bare at det ikke ble utgitt en skeiv bok hver måned på norsk. Hva gjorde bokklubben med det? Jo, de tilbød skeive bøker på engelsk.

Ingen er mer vant til å bruke internett for å få tak i det vi vil ha som minoritetene eller oss med andre interesser enn majoriteten.  Hvis vi ville ha skeive bøker på engelsk var det alltid mye enklere å bestille dem selv fra USA eller Storbritannia. Jeg så derfor aldri poenget med at bokklubben Kursiv hadde bøker på engelsk som hovedbøker.

Jeg tror derfor at det var noe galt med markedsanalysen forut for oppstarten av Kursiv. Det var og er helt sikkert et marked for skeive bøker på norsk. Muligens også gjennom et bokklubb-system. Men tilgangen er ikke stor nok.

Kursiv var aldri et pengesluk, det er jeg villig til å vedde på. Kursiv var et forsøk på å oppnå en lignende effekt som det man hadde hørt om fra USA med såkalte «pink money». LHBT-befolkninga var bare ment å være ei melkeku for Bokklubben. Det gikk på trynet.

Dersom Kursiv skulle lyktes, tror jeg man måtte ha satsa mye større. Man måtte spytta penger inn i oversettelser og utgivelser, i tillegg til å bruke en del mer på markedsføring. Det finnes en enorm mengde skeive bøker på engelsk, både faglitteratur og skjønnlitteratur. Det er for eksempel en skam at ingen av queer-teoriens stjerner er oversatt til norsk. En oversettelse av Judith Butlers «Gender Trouble» ville vært en sikker bestselger, siden den fortsatt blir brukt av en del studenter.

Man trenger heller ikke dra helt til USA for å finne skeiv litteratur som bør oversettes. Voksne nordmenn kan stort sett lese engelsk. Barn er derimot avhengige av bøker på morsmålet. I Sverige har vi de siste årene sett en boom av skeive og feministiske barnebøker på små, idealistiske forlag. Dette er bøker det har vist seg å være et marked for. Svært mange rødstrømpetanter, feministiske bibliotekarer, homofile onkler og lesbiske tanter vrir hjernen for å finne bursdagspresanger som ikke støtter opp om heteronormativiteten. Bøker som kan lære barn i kjernefamilier eller andre familier at folk er forskjellige og at flertallet ikke automatisk eier Sannheten. Hvis Kursiv hadde våget å spytte inn penger i oversettelsen av skeive barnebøker, ville de kanskje klart seg.

Så jeg sørger ikke voldsomt over bokklubben Kursivs død. Derimot sukker jeg en smule resignert over at det gikk som det gikk, at prosjektet var dømt til å mislykkes på grunn av for lavt ambisjonsnivå.

Kommentarer
  1. Bjørn sier:

    Enig. Jeg stusset veldig da jeg fikk en engelsk paperback som «Månedens bok» – og attpåtil dyrere enn jeg kunne ha kjøpt den et annet sted. (Men bra var den, riktignok.)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s