Jeg har sett «Milk». Fantastisk bra film! Og en veldig viktig film. Den handler om Harvey Milk og amerikansk homohistorie.

Filmen klarer på en glimrende og opprørende måte å få fram de personlige kostnadene ved rettighetskamp. Da tenker jeg ikke først og fremst på at han ble drept, men på hvordan engasjementet hans gikk ut over mennesker rundt ham.

Jeg tror det alltid er krevende å leve sammen med noen med et sånt kall. Kan man si at enkeltpersoners liv kan ofres for kamp for menneskerettigheter? Det er et veldig vanskelig spørsmål. Samtidig opplever jeg ikke et kall som et reelt valg. Man ser at noe er forferdelig galt, ser at man selv har mulighet til å skape forandring. Da skal man være veldig hard for å snu ryggen til. Da tror jeg man taper sin sjel og blir et grunnleggende ulykkelig menneske.

Hvor lykkelig man blir av å ha et engasjement som går på bekostning av mennesker man er glad i er vel også tvilsomt. Men noen må ta kampen. Noen må gå foran så de som kommer etter får det litt lettere. Spesielt vanskelig er det i forhold til barn. De kan ikke velge bort sine foreldre, kan ikke unngå å preges av den kampen foreldrene kjemper. Det er noe jeg har tenkt en god del på.

Da «Alt om min far» kom, husker jeg at en del opplevde Esben Esther som egoistisk. men den filmen sier ingenting om hva hin har betydd for transpersoner i alle leire. Hin har gitt oss håp og tro på at livet er verdt å leve, at forandring er mulig både samfunnsmessig og kroppslig. Hin har forhindret et ukjent antall selvmord. Hvordan har hin gjort det? Jo, gjennom å være et forbilde og gjennom sin legegjerning. En dag vil det lages en ny film om Esben Esther der også dette blir tatt med.

Hva kreves av et menneske som elsker en person som fronter en livsviktig sak? Er det noe jeg vil klare  å be et annet menneske om? Ville jeg godta at en jeg elsker gjorde store offer på min kampsaks vegne? Og jeg lurer på om man kan klare å kjempe en sånn livslang kamp uten å ha noen å krype inntil om natta, noen som elsker deg uansett? Sånne tanker har jeg etter å ha sett «Milk». Viktige og vanskelige spørsmål.

(Forøvrig har oversetteren gjort en dårlig jobb grunnet elendig research. )

Kommentarer
  1. Takk for tips om sjåverdig film. Gjekk dessverre glipp av «Milk» då den gjekk i Tromsø, her i Berlin står den heldigvis fortsatt på plakaten!

    Til spørsmålet ditt om Espen Ester: Kan man eigentleg venta at alle sider av ei sak kjem fram i ei film? EE framstår som egoistisk i høve til familien sin i «Alt om min far», men det betyr vel ikkje at han er egoist i alle andre samanhengar?

  2. […] Siste kommentarer Elin på Opplesning på Litteraturfestiv…Petter på Ei framtid som journalist…nannah på Dikt til Nina Karin Monse…Dikt til Nina Karin … på 400 000 kr i homofobi-bel…Askild Gjerstad på Kino-opplevelse […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s