Guttejenter

Posted: fredag 27 mars, 2009 by Tarald in Blogging, Politikk, Trans
Tags: , , , , , , ,

Hvis noen ville hatt fordeler av å identifisere seg som guttejente, er det meg. Hvis jeg hadde holdt meg til den tradisjonelle guttejente-fortellinga under utredninga på GID-klinikken, ville jeg kanskje fått riktig diagnose og dermed også behandling.

Men jeg nekta. Jeg har aldri likt begrepet, og nå har Marta Breen forklart meg hvorfor. Begrepet viser at man setter «mannlige» egenskaper høyere enn «kvinnelige». Noe jeg riktignok ofte gjør, men uten å snakke for høyt om det. Og i alle fall ikke på en sånn selvfølgelig og ureflektert måte som bruken av «guttejente» vitner om.

I tillegg er jeg svært skeptisk til snevre kategorier. Mennesker er så mye mer enn det kjønnede egenskaper og stereotypier kan synliggjøre. Dessuten liker jeg ikke å knyttes så sterkt til kvinnekjønnet. Faktisk føler jeg meg litt mer vel med begrepet «jentegutt», kanskje fordi det ofte brukes nedvurderende og jeg liker å snu på ting.

I likhet med guttejentene klatra jeg i trær og leste tøffe bøker. Jeg lekte også med dukker og godtok at man til pent brukte kjole. Da jeg kom ut til mora mi, reagerte hun bl.a. slik: «Men du var jo aldri noen guttejente da du var liten.» Jeg tror ulike personer legger veldig ulike assosiasjoner i slike begreper. Det er derfor Breens liste over selvutnevnte guttejenter er så morsom lesning.

Men hva om det stemmer? Hva om det å være «guttejente» som liten er en forutsetning for å komme seg opp og fram i vårt samfunn? Ut fra lista kan det umiddelbart se sånn ut. Betyr det at kvinner må maskuliniseres for å komme inn i mennenes verden? Er det positivt eller negativt?

Kommentarer
  1. Hanne sier:

    Jeg var visstnok også en slags guttejente som liten, ettersom jeg likte å leke med gutta, klatre og denslags. Men først og fremst var jeg jo meg, med de interesser og preferanser det medførte.
    Så ville tilfeldighetene det sånn at jeg var ei jente som likte mange ting som klassifiseres som gutteting, og dermed kunne jeg glatt kjørt på med stolte fortellinger om at jeg var ei guttejente.
    Og så kan kanskje noen forledes til å tro at det er et tegn på at vi er kommet så langt i forhold til kjønnsroller her til lands.
    Men hadde det vært tilfelle, ville vi jo stadig vekk sett heterofile, mannlige rikskjendiser med stolthet proklamere at «jeg var litt sånn jentegutt som liten. Fremdeles har jeg flest jentekompiser, de er enklere å forholde seg til.»
    Det skjer jo ikke. Så hva sier det oss? At jenter tilsynelatende har større spillerom enn gutter, ettersom de kan velge friere mellom å være «jentejente» og «guttejente». Men til syvende og sist sier det oss at de tradisjonelt maskuline verdiene fremdeles rangeres som mer verdifulle.
    Jeg skulle ønske vi kunne droppe merkelappene og definere oss selv. Men mens vi venter på at det skal skje, får vi ta til takke med å analysere disse rollene og våge å bryte dem dersom det føles riktig for oss.

    Takk for en veldig fin blogg som jeg har lært mye av.

  2. […] Guttejenter, av Tarald […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s