Etter tre uker i Oslo begynner livet mitt å ligne på seg selv. Riktignok har jeg ikke funnet meg noen stamkafé, men jeg har ellers begynt å ta for meg av hovedstadens goder. Jeg deltar på alt jeg finner interessant på Litteraturhuset, hvor jeg har ordna meg skriveplass. Den siste uka har jeg også blitt kjent med Skeivt Forum – en veldig hyggelig gjeng med hovedsakelig studenter. Jeg har hatt en opptreden på Hamar og et journalistisk oppdrag for Cupido. Dessuten har jeg involvert meg i LLH og Skeiv Ungdoms trans-prosjekter i større grad enn det som var mulig fra Tromsø. Og i dag ble jeg medlem av styret i Oslo Kristelige Studentforbund.
For meg er organisasjonslivet veldig viktig. Først og fremst er det en mulighet til å få gjøre noe jeg opplever som givende – realisere meg selv om du vil. I det siste er jeg også blitt mer klar over hvor avhengig jeg er av nettopp organisasjonslivet for å skaffe meg en ny omgangskrets. Det blir også tydeligere at jeg faktisk bidrar med noe positivt for organisasjonene jeg involverer meg i.
Hittil kan det se ut til at jeg har tungt for å kvitte meg med student-identiteten. Delvis tror jeg det skyldes at jeg er for fersk til å kalle meg forfatter uten en dose selvironi. Og noe annet yrke har jeg ikke. Selv om jeg faktisk har fått et 40% vikariat i barnehage. Jeg klarer ikke å identifisere meg med det å jobbe i barnehage og vet at det er midlertidig. Særlig mye til felles med de andre ansatte har jeg heller ikke.
Pr. i dag er jobb dagdriveri. Ikke i den forstand at det er avslappende eller behagelig, langt ifra, men fordi den oppleves uviktig for meg. Jeg prøver å innse at man trenger penger for å leve og ta konsekvensen av det. Det viktige i livet mitt er det jeg stort sett ikke får betalt for. Med tanke på at jeg nå faktisk får betalt for noe av det jeg vil drive med – journalistisk skriving, foredrag og opplesninger – er situasjonen betydelig forbedret.
Tarald Stein 