«Hvem er du sin pappa?»

Posted: fredag 6 februar, 2009 by Tarald in frigjøring, Politikk, Testo-effekter, Trans
Tags: , , , , , , ,

Denne uka har jeg begynt å jobbe i barnehage. To dager i uka skal tilbringes blant 2-4-åringer. Det er en slitsom jobb med høyt støynivå og en del fysiske påkjenninger. Jeg regner meg ikke for å være spesielt flink med barn, men man kan venne seg til det meste og det finnes helt klart verre jobber (les: service-jobber).

Innimellom blir jeg utrolig lei av de pyntesjuke jentene med dilla på rosa. Der jeg jobber utgjør de den mest dominerende gruppa. Noen ganger hender det likevel at man blir overraska og minna om at de ikke er ferdig sosialisert inn i to-kjønnssystemet ennå. Som når guttene gladelig er mamma når de leker mor far og barn. Eller en av dem skriker at han ikke er gutt, men jente, bare for å få sitte akkurat der han vil. (Nei, jeg tror ikke det stakk dypere enn det.) Sånne ting lyser opp dagene.

Det aner meg imidlertid at jeg muligens lever «stealth» på jobben. Det hasta å få vikariatet besatt, så jeg ble ikke innkalt til noe intervju. Første dagen fikk jeg følgende kommentar fra ei jeg jobber sammen med: «Vi har nesten ingen mannfolk her i barnehagen, så det er bra at du begynner».

Før barna har blitt vant til meg, er det noen av dem som regner med at jeg må være en forelder. Det er da jeg får spørsmål om hvem sin pappa jeg er. Hittil har jeg vridd meg unna ved å svare at jeg ikke er pappa til noen her i barnehagen. Som jeg har vært inne på tidligere, er jeg i tvil om hvorvidt jeg er noens pappa.

Min datter kaller meg «mamma». Sist jeg prata med henne spurte jeg for sikkerhets skyld om hun huska at jeg er mann selv om jeg er mamma. «Jada, jada, du trenger ikke å spørre om det. Jeg vet jo det,» var svaret jeg fikk i et oppgitt og veslevoksent tonefall. Som om jeg hadde antyda at hun var helt dum. For henne er det helt selvsagt.

Likevel innbiller jeg meg at det vil være komplisert å forklare saken for andre unger. Spesielt de dominerende jentene med rosa-dilla, selv om de har svært mye til felles med min egen. Og hva med han som stadig leker at han har baby i magen – vil han få feil inntrykk av sine framtidsutsikter hvis jeg forteller at jeg er mann og mamma? Dessuten føler jeg meg mer som en pappa enn en mamma. Det er kanskje ikke opp til meg å bestemme det i det hele tatt?

Interessant er det også at barn var de første som oppdaga at jeg ikke uten videre kunne plasseres i kategorien dame. I flere år har jeg fått spørsmål fra fremmede barn om jeg er mann eller dame. Plutselig (slik virker det i alle fall) er de ikke i tvil lenger. Voksne kan nok fortsatt være i tvil, men barna er sikre på at jeg er mann. Det er absolutt også et klart pluss ved å jobbe i barnehage.

Jeg burde sikkert tenke mindre. I perioder har jeg prøvd det uten å få det til.

Kommentarer
  1. Kvinnekongen sier:

    Hei!

    Herlige observasjoner! Det er få arbeidsplasser som kan få en til å tenke så mye som i en barnehage, tror nå jeg.

  2. Kjetil sier:

    Nå har jeg svart på oppfordringen din fra en eller annen gang i sommer. Begynt å blogge litt igjen. Vi tar oss en tur på Fincken neste gang du kommer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s