Det er ikke min intensjon å skremme folk. Derimot mener jeg det er viktig at også annen informasjon om GID-klinikken enn det LFTS gir, kommer fram. Jeg ønsker at ingen skal være så naiv som jeg var da jeg begynte utredninga mi. Andre transseksuelle må opplyses om konsekvensene av å si sannheten.
Likevel innser jeg at noen blir mer skremt enn godt er. Derfor vil jeg bruke dette innlegget til å understreke at alle slett ikke er enige med meg. LFTS mener GID-klinikken er fantastisk. En del syns Ira Haraldsen er ei hyggelig dame (deriblant en del kommentarer som jeg har sensurert fordi de samtidig inneholdt grove personangrep på meg selv). Mange har opplevd å få hjelp der. Ikke alle har møtt de samme holdningene som jeg har møtt.
Som et svar til Zans kommentar.
Tarald Stein 
Jeg blir riktignog skremt av det jeg leser om GID-klinikken, men samtidig blir jeg forbannet og mer innbitt på at jeg vil dit. Det ironiske er dog at frykten for hva helsevesenet har å by på av ussel behandling er en av tingene som har holdt meg tilbake – og når jeg bestemmer meg for at «det er sikkert ikke slik…» og manner meg opp til å ta kontakt, så får jeg min opprinnelige fordom forsterket. Men, skremt eller ei, jeg ser det som udelt positivt å få så mye info som mulig, slik at en kan stålsette seg for det som måtte komme.
Det er det jeg tror også; at informasjon er av det gode. Samtidig veit jeg hvor livredd jeg var for å få nei da jeg begynte utredninga, så jeg vil ikke skremme noen i samme situasjon.
Om ikke annet, så blir man bevisstgjort på hva det er verdt å legge fokus på når man kommer dit. Jeg er i alle fall begynt å grave i støvete minner for å kunne vise til at jeg var utilpass med min jentekropp i barndommen )selv om jeg skal innrømme at jeg ikke har så mange av disse, siden jeg heller ikke fikk kjønnsroller presset nedover hodet og egentlig ikke merket «forskjell» så veldig tidlig).