Immanuel (som på grunn av den forstokka svenske navneloven ikke får lov til å hete Immanuel ennå) har fått framtida si innvilga: Han har fått diagnosen transseksualisme etter et halvt års utredning. Jeg er veldig glad på hans vegne! Det er godt å vite at vennen min har ei framtid. Jeg unner ingen å gå gjennom det jeg har gjort; å gå to år til diagnostisering og få avslag.
Samtidig er det så urettferdig. Jeg klarer ikke å la være å bli «avundsjuk». Ikke bare på Immanuel, men på alle som har ei framtid, enten de har trengt godkjenning eller ikke. GID-klinikken har gjort meg til en bitter, suicidal person jeg ikke liker.
Vännen, jag känner med dig. Jag förstår att du är avundsjuk. Du har blivit så jävligt illa behandlad. Jag är rädd att jag har fördomar om Norge, men det skulle nog gå bättre för dig i Sverige. Om du kunde för dottern…
Kram