En hyllest til sterke mennesker

Jeg kjenner en gutt på 20 år som gråtkvalt spurte meg i telefonen om GID-klinikken kan inndra testosteronet hans hvis de finner ut at han er homofil. Det kan de selvsagt ikke, siden han har gjennomgått hele behandlinga og er juridisk mann. Men han var redd, veldig redd. Han har mareritt om «die führer» lenge etter at han hadde kontakt med henne sist. Dessuten er han slett ikke sikker på at det var riktig å frata ham muligheten til å få barn. Men sånn er systemet; for å få være mann må du godta at de kastrerer deg. De fleste tror ikke at man driver med tvangskastrering i Norge i dag, men det gjør vi faktisk.

En dag fikk jeg en telefon fra den flotteste dama jeg kjenner. Hun hadde fått innkallelse til GID-klinikken, over 10 år etter ferdig behandling. Faktisk fantes det ikke noe som het GID-klinikk da hun fikk den siste operasjonen. Og nå var hun redd. «Hva skal de med meg?». «Er jeg nødt til å møte opp?». Hun ville ikke ha noe med dem å gjøre, ville ikke bli minna om hvor slitsomt det var å troppe opp på et psykiater-kontor og forsvare hele sin eksistens. Selvsagt kunne de ikke tvinge henne.

Etter utgivelsen av Framandkar fikk jeg mail fra ei dame som har hatt brystkreft. Legene fjerna det ene brystet hennes. Da hun fikk tilbud om å lage et nytt, ville hun heller fjerne det hun hadde igjen, for å bli symmetrisk. Kvinneligheten hennes lå ikke i brystene. Men det er ikke lov å fjerne bryster uten riktig diagnose i Norge, så hun fikk ikke lov. I følge reglene ligger nemlig kvinneligheten i brystene, i tillegg til livmor og eggstokker.

Den mest skremmende historia har jeg fra ei dame jeg blei kjent med på nettet. Hun hadde i likhet med meg fått avslag på GID-klinikken. Hun gikk på kvinnelige hormoner i nærmere ti år uten å få noen operasjon. Så fikk hun testikkelkreft. Hun mener GID-klinikken har skylda. Hvis hun hadde fått riktig behandling ville hun ikke hatt testikler å få kreft i.

Må jeg få dobbelsidig brystkreft og kreft i underlivet for å få fjerna det som må fjernes? Skal jeg sette kreft øverst på ønskelista mi? Har de virkelig klart å gjøre meg gal?

Nei, ikke ennå. Og når jeg møter sånne mennesker som nevnt her, sterke mennesker som har klart seg tross alle prognoser, så føler jeg meg heldig. Jeg har foreløpig integriteten, selvtilliten, psykisk og fysisk helse i behold. Så lenge det varer.