I likhet med Trollhare forsøkte jeg en gang i tida å bli kvinne. I mange år. Jeg har ikke så lett for å gi meg når jeg har bestemt meg for noe. Når ingen så meg prøvde jeg å gå som ei jente. Jeg ville sminke vekk den mannen jeg så i speilet, som ingen andre så. Da jeg ble gravid håpa jeg i all hemmelighet at det å få barn skulle være en slags magi; at jeg plutseilg ville føle meg som kvinne. I stedet ble det åpenbart hvor umulig det var.
Det straffa seg hardt å ha forsøkt å bli kvinne. Det betydde at jeg ikke fortjente å få være mann, og i ytterste konsekvens derfor ikke fortjener å være til. Foreløpig klamrer jeg meg fast likevel. I dag snakka jeg med ei venninne av ei som ikke klarte det. De er mange. Hvis noen skal orke denne kampen må det være meg. Og hvem skal skrive bøkene mine hvis jeg dør?
I morra går fristen ut for Rikshospitalet til å uttale seg om klagene mine, etter at Helstilsynet måtte purre på dem. Hvor mange ganger vil Helsetilsynet gidde å purre på dem?
Tarald Stein 
«Det straffa seg hardt å ha forsøkt å bli kvinne. Det betydde at jeg ikke fortjente å få være mann, og i ytterste konsekvens derfor ikke fortjener å være til.»
Det är det som är så idiotiskt. Det borde ju vara en fördel nästan att faktiskt HA provat att leva som tjej, och insett att det var fel.
Det er så bra det du skriver.
Litt utenom akkurat den posten du skrev, så fant jeg gamle poster av deg på støttesidene for Rikshospitalet (du vet, lfts).
Det var godt å se så klartenkte og analytiske innlegg. Linket til deg før: http://royamatilda.wordpress.com/2008/08/01/sverige-vill-kastrera-transexuella/ Ser ut som Sverige har lyst til å tilnærme seg norske forhold.
Huff.
(Liten takk til Elin http://lunacia.net/ som gjorde meg oppmerksom på det i første omgang) 🙂
Takk!