Jeg jogger innbitt gjennom regnet, løfter beina litt ekstra, hopper for å holde kulda ute. Jeg er nesten hjemme da det skjer: En smertelinje fra høyre til venstre over brystkassa får meg til å knekke sammen. Jeg kjenner huden revne og blikket svartne. I et forsøk på å trekke luft retter jeg meg litt opp og kjenner de forhatte klumpene av fett og kjertler løsne og skli nedover magen, før de svupper ut under regnjakka og klasker i asfalten. Der ligger de som to skjelvende blodrøde geleklumper.