«Skal du bli seksuell flyktning nå da?» spurte kompisen min da jeg fortalte at jeg flytter til Oslo i januar. Men, nei, det er ikke som homse jeg føler størst behov for å forlate Tromsø til fordel for hovedstaden.

Derimot er det som litteraturviter og forfatter behovet melder seg. Det finnes kanskje to jobber for sånne som meg her i Tromsø, utenfor Universitetet. De jobbene har jeg så langt ikke fått. I Oslo er det i alle fall flere jobber, men også flere om beinet. Såvidt jeg har skjønt dreier dessuten alt seg om å kjenne de riktige menneskene i Oslo, noe jeg tviler på om jeg gjør.

Likevel tror jeg altså at sjansen for å få en jobb jeg egner meg til er større i Oslo. Jeg tror jeg har riktig bakgrunn, de riktige egenskapene og dessuten har fått såpass oppmerksomhet at jeg ikke er helt ukjent for alle.

Jeg skulle ønske Tromsø kommune anså kulturpolitikk som annet enn et fint ord som bare fører til handling for utøvende kunst. Jeg innbiller meg at livet som musiker er litt enklere i Tromsø enn som forfatter. Skapende kunstnere er det ingen som ser noen verdi av. Det syns jeg er synd, og jeg tror byen taper på det på lengre sikt. Aller helst ville jeg blitt værende i Tromsø og hatt en jobb jeg kunne trives i, eller fått stipend fra kommunen. Dessverre ser ikke det ut til å skje. Også i Tromsø dreier alt seg om å kjenne de rette folka – og kjenne dem på den rette måten.

Altså flytter jeg til Oslo fra nyttår. Jeg er på utkikk etter jobb (i begynnelsen en hvilken som helst jobb) og en hybel/hybelleilighet (>20kvm, <5000kr).

Kommentarer
  1. […] Se også En litterær flyktning […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s