Skrivested

Dagbladets Magasinet hadde nylig en sak om hvor forfattere skriver. Og sia de ikke intervjua meg i sakens anledning får jeg gjøre det selv:

Tarald Stein (30)

Aktuell: Diktsamlinga Framandkar.

Skriver: På kafe, for tida på café Flyt. Framandkar ble derimot til på kaféene Sånn og Circa.

Hva handler boka om?

Transseksualisme. Å ha en kropp som lyver om hvem man er.

Hvorfor skriver du på Flyt?

Her er det passe stille og rolig. Stedet har en avslappa atmosfære på dagtid med relativt få kunder. Før satt jeg på Sånn, men så ble det for populært; for mye folk og for mye bråk. Støynivået må være akkurat passe. Hvis det er helt stille blir jeg nervøs og klarer ikke å tenke. Hvis det blir for mye bråk er det vanskelig å konsentrere seg. Jeg satt også en lang periode på Circa, før det ble for populært.

Det er også viktig at ikke alle jeg kjenner går her, for da blir jeg sittende og prate med folk hele tida i stedet for å skrive. Dessuten skriver jeg på PC og er avhengig av stikkontakt. Det er utrolig kjipt å være inne i en god strøm akkurat når batteriet tar slutt. Ulempen med Flyt er at de har trådløst internett, for da fristes jeg til å blogge, sjekke mail og andre mindre nyttige ting. Men det kan jo være positivt også, hvis man trenger å gjøre litt research.

Hjemme er det altfor mye annet å gjøre til at jeg klarer å konsentrere meg om skrivinga. Det er alltid klær som skal vaskes, leker som skal ryddes, gulv som skal støvsuges og vaskes o.s.v. Et kontor ville sannsynligvis bli for stille. Jeg kunne selvsagt sette på noe musikk, men jeg er redd for at det ville virke distraherende hvis jeg valgte musikken selv. All musikk jeg hører på har en mening for meg og har oftest tankevekkende tekster. Jeg er også redd for å bli påvirka av en stemning i musikken, spesielt hvis det er en stemning som ikke passer til det jeg skriver om.

Hvordan vil du beskrive dette stedet?

Det er ganske nytt med få gjester på dagtid og på ukedagene generelt. I begynnelsen ble jeg litt avskrekka av at det er et ekstremsport-sted, med bilder av ski- og brett-kjøring og sånt. Nå er det bare en hvilken som helst kafe med et miljø som passer til å skrive i.

Preger skrivestedet innholdet?

Nei, jeg prøver å unngå det og jeg klarer det fint her. Byen virker nok derimot inn på innholdet i det jeg skriver. Akkurat nå skriver jeg mest krim og erotikk, og da bruker jeg oftest Tromsø som setting. Rett og slett fordi jeg kjenner byen ganske bra og liker den.

Hva må du ha når du jobber?

Passe støynivå, PC, stikkontakt, cola og røyk. Og helst litt inspirasjon.

Har du et beste eller verste minne herfra?

Nei, heldigvis.

Hva gjør du når du står fast?

Går ut og tar meg en røyk. Det klarner ofte tankene og jeg får nye ideer. Kanskje ikke til det jeg holdt på med akkurat da, men i alle fall noe jeg kan skrive når jeg kommer inn igjen. Hvis det ikke hjelper tar jeg en skikkelig pause; leser litt, sjekker mail og surfer på nettet.

Hva ville vært ditt optimale skrivested?

Jeg skulle gjerne hatt muligheten til å oppbevare PCen og bøker på kafeen hvor jeg skriver, slik at jeg slapp å drasse det fram og tilbake mellom leiligheten og byen hver bidige dag. Og så kunne jeg tenkt meg å reise mer til utlandet for å skrive, men da trenger man mer penger enn det jeg har for tida. Et pensjonatrom i Paris med akkurat passe bakgrunnsstøy fra gata utenfor og naboer som spilte nøytral musikk; det ville nok vært det ultimate. Og det måtte vare i minst tre måneder.