Var det testosteronet?

Posted: lørdag 21 juni, 2008 by Tarald in Litteratur, Testo-effekter, Trans

Gikk ut på byen med en kompis og møtte kjentfolk. Så langt alt vel. Etter å ha inntatt noen enheter alkohol var jeg på vei fra baren med et nytt vinglass. Plutselig var det en fyr som dulta hardt til vinglasset mitt så mesteparten av innholdet spruta over meg og kompisen min som kom like bak. Det svir å få hvitvin på øyet.

Uten å tenke meg om heldte jeg det som var igjen i vinglasset over hodet på den uforsiktige fyren. Først eterpå vurderte jeg andre reaksjoner, som å kreve at han skulle betale for et nytt glass, men da var det for seint.

Så langt har jeg ikke merka noe særlig til de psykologiske virkningene av testosteron. Men jeg lurer på om dette kvalifiserer. Det er veldig utypisk meg å handle så resolutt, uten å tenke meg om. Jeg er kjent for å snakke før jeg tenker, men for praktisk handling pleier jeg å bruke god tid. Litt for god tid i følge enkelte, inkludert meg selv. Så dette var rett og slett noe ganske nytt.

Nå kan handlemåten min selvsagt skyldes helt andre ting enn testosteron, f.eks. alkoholinntak eller placebo av testosteronet. Siden dette ikke var noe eksperiment under kontrollerte forhold vil vi aldri få noe definitivt svar på det. Uansett ville det ikke være meg imot om reaksjonstida mi blei litt mindre i en del sammenhenger. Det å bare handle uten å tenke, føles som en lettelse for meg som er vant til å tenke altfor mye. På den andre sida er jeg klar over at min handlemåte, uten nøye konsekvensutredning i forkant, nettopp er sånt som får mannfolk i trøbbel. Heldigvis for meg merka fyren ingenting. Han kunne spurt hva faen jeg dreiv med, vært for berusa til å høre på min side av saken og rett og slett bestemt seg for at jeg fortjente en omgang juling. Forutsatt at han oppfatta meg som mann. Sånne konsekvenser ville jeg vanligvis vurdert før jeg i det hele tatt gjorde noe som helst. Det var en interessant opplevelse å bryte med vant oppførsel, men det bør helst ikke ta helt av.

Seinere dukka det opp en fyr som kjente meg igjen fra media. Han var ganske stolt av å kjenne meg igjen, og det bør han være siden jeg akkurat har skifta sveis. Han var rett og slett ganske velinformert; hadde lagt merke til forsida på boka, visste at det var dikt, hadde lest ett av dem og hadde fått med seg at jeg er FTM. Og så kalte han meg en C-kjendis. Jeg blir litt smigra av sånt, jeg. Ekstra hyggelig ville det være om han faktisk huska at han ville anbefale meg som foredragsholder på en årlig konferanse for hva det nå var han studerte…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s