Kjellemann skriver om hvordan Vårt Land og Norge i dag sprer løgner om at LLH ønsker å innføre ekteskap for mer enn to personer (polyamori). Det er åpenbart at dette er et siste(?) desperat forsøk fra motstanderne av kjærligheten for å svekke lovforslaget om felles ekteskapslov. LLH skal ikke ta opp en ytterligere utvidelse av ekteskapet på sitt landsmøte.
Samtidig blir jeg trist av å lese hvordan de presses til å ta avstand fra denne tanken uten å ha diskutert det innad. Noe flertall for polyamori blir det aldri i LLH, all den tid de fleste homofile er særdeles normativt gjennomsnittlige. Det er en del som synes tosomheten er for trang, også i LLH.
Kjærlighet mellom flere enn to er ganske tabu-belagt. De fleste ser for seg feite, amerikanske mormonermenn med ni koner. Noen har lest Bibelens historie om Rakel og Lea.
Jeg er av den oppfatning at kjærlighet kan deles av flere enn to. Så lenge alle er voksne og forholdene er likeverdige ser jeg ikke noe problem med det. Likeverdigheten vil nok være en utfordring for slike forhold, men noen vil kunne få det til å fungere. Da vil ikke jeg være med på å gjøre ting vanskeligere enn det trenger å være. Hvorvidt det bør formaliseres gjennom ekteskap er jeg slett ikke sikker på. Når alt kommer til alt stiller jeg meg ganske uforstående til hele institusjonen.
Et annet aspekt er barn som resultat av slike forhold. Det burde ikke være noe problem i å ha flere enn 2 foreldre. Jeg anser f.eks. at min datter har tre foreldre; meg, hennes far og hans kone. Det anser jeg som en ressurs for henne, og det ville føles som en lettelse om det kunne formaliseres og registreres i offentlige papirer. Man vet aldri hva som kan skje. Samtidig vil mangelen på formaliteter neppe bli noe problem uansett hva som skjer, siden vi alle tre er voksne, fornuftige mennesker uten samarbeidsproblemer.
Tarald Stein 
Jeg blir så oppgitt. Hvorfor klarer ikke folk å se at kjærlighet er vakkert, uansett form og farge? *sukk*