Kvinneidentitet med revolusjonært potensiale

Posted: søndag 25 mai, 2008 by Tarald in frigjøring, Politikk, Trans
Stikkord: , , , , , , ,

Immanuel skriver om at det er morsdag i Sverige i dag og filosoferer over tendensen til å skylde alt på mor når barnet ikke lykkes i å følge normen på alle vis. Han konkluderer slik:

Det är nästan så jag vill vara kvinna i ren protest, men jag antar att jag får nöja mig med att infiltrera patriarkatet för att störta det inifrån.

Det var jo en av mine siste rettferdiggjøringer overfor meg selv for ikke å erklære meg som trans: At det er mer kjønnsrevolusjonært potensiale i kvinneidentitet. Jeg så at jeg overhodet ikke oppfylte forventningene til å være kvinne og anså det som et feministisk statement å undertrykke meg selv for å kunne fortsette med det. Som mann sliter jeg med at jeg i mange sammenhenger er skremmende gjennomsnittlig.

Jeg forsøkte virkelig å være kvinne i ren protest, men det fungerte ikke. Så spørs det om en marginal posisjon som trans vil ha tilsvarende endringspotensiale overfor menn flest. Jeg tviler, men lover å gjøre mitt ytterste.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s