Veske eller ingen veske

Posted: lørdag 24 mai, 2008 by Tarald in Blogging, frigjøring, Trans
Tags: , , , , , , , ,

Suski skriver:

Lately I’ve noticed that a lot of bloggers here in Finland have been introducing the contents of their bags. I’m thinking of writing about my bag soonish as well as it seems like there’s just too much stuff in there.

Det inspirerte meg til å skrive om noe av det som sikkert virker som en bagatell ved forskjellen mellom kvinner og menn, men som viste seg å være en av de større utfordringene for min del.

Jeg er av den typen som vil ha med meg alt jeg kan komme til å få bruk for mens jeg er hjemmefra. I gamle dager kunne jeg observeres til stadighet med både skulderveske og ryggsekk. Det tok en brå slutt da jeg begynte å leve som mann våren 2006.

De fleste menn putter alle nødvendige småting i lommene, d.v.s. mobiltelefon, penner, notatbøker, lommebok, lypsyl, røykpakke, lighter, nøkler, papirlommetørkler og ellers det man synes er nødvendig. Jeg forstår ennå ikke hvordan de klarer å ikke ende opp med bulende lommer. Overgangen var med andre ord stor.

Mine lommer buler alltid. Og det ser ikke særlig pent ut. Jeg har åpenbart behov for å ha med meg altfor mye. Og enda er deler av dette forvist til sekken min, som jeg nesten alltid har med meg.

De seinere åra har det vært in med skuldervesker for menn. Da snakker vi store vesker, gjerne som erstatning for ryggsekk. Jeg har forsøkt det, men måtte konkludere med at det bare førte til vond rygg. Dessuten oppdaga jeg at kroppen min huska hvordan man bar ei skulderveske på «damemåten» og kroppsspråket mitt blei ubevisst mer feminint. Det var et flashback til en tid da en stor del av kreftene mine gikk med til å forsøke å etterligne kvinner, slik Immanuel skrev om for noen dager siden. Når jeg gikk alene og trodde ingen så meg, pleide jeg å øve meg på å gå kvinnelig. Eller jeg benytta sjansen til å slappe av og gikk akkurat sånn som det føltes best; med skuldre som ikke var stive og hofter som ikke svingte «unaturlig». Slik følte jeg meg:

Jeg så ikke sånn ut. En vakker dag skal jeg poste et bilde av meg på mitt mest kvinnelige for å illustrere forskjellen mellom hvordan jeg følte meg og hvordan jeg faktisk så ut, men det kan bli lenge til.

Kommer kroppen min noen gang til å glemme alt det kvinnelige jeg fortvilt prøvde å lære den?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s