Eg skålar i blod
syng med svart stemme
mens mugget kryp
oppover armane
Eg har ingen øyre å høyre med
Ingen auge å sjå med
Eg ler med munnen
gapande svart
—
Til Frida Kahlos «The broken Column»
Litt lim
remmene strammes
Spikrene slås inn
avansert akupunktur
er det som skal til
for Frida og meg når
Vi strammer oss opp og
snører oss inn
Bare slik kan vi stå oppreist
—
I sandkassen
bygger hun opp
river ned
leker Gud
Når flommen kommer
gir hun meg et lommetørkle
smiler
—
De skriver i kode
at jeg ikke er
meg, men
noe ukjent
de ikke kan plassere
Slik henviser legen meg videre
til intet
gjør hun
meg
19.05.08
—
Det finnes tall
for alt
F64.9 er min PIN-kode
uspesifisert uendelig uro
19.05.08
—
La det være en drøm
Innerst i gangen
skimter jeg alteret
bare beinranglene lyser
peker mot prestinnen
som fortsetter å messe
diagnoser
19.05.08
—
Ingen togavgang
til min destinasjon ropes opp
I skranken får jeg opplyst
at toget til ingenmannsland
er innstilt
Det går ikke noe fly
til helvetet i dag
Fergemennene streiker
Kan jeg vente til i morgen
Ingenting haster
likevel
19.05.08
—
I dag voktes alle stup
og kaianlegg
av venner
Gravsteinen står navnløs
19.05.08
Tilbaketråkk: I need an orthopedic black tie « The Stranger