Jeg skulle skrevet et rasende innlegg. Jeg skulle harselert og vært sarkastisk av hjertens lyst. Men hejrtet mitt har ikke noen lyster lenger. Jeg skulle trukket inn teorier og analyser herfra til evigheten. Den evigheten som plutselig er veldig nær. Jeg klarer det ikke. Ikke i dag. 19. mai vil bli en av mine sørgedager, på linje med 20. november (1989).
Det er ikke ofte jeg ikke klarer å sette ord på ting. Men nå er jeg redd.
Jeg forteller meg selv at det kunne vært verre og det går over. Jeg er ikke overbevist. Her er grensen av min bevissthet. Foran meg ligger evigheten. Jeg har ingen planer om å ta steget ut i den, men jeg står og vipper på kanten og veien bak meg er stengt.
Det kalles GIDNOS – Gender Identity Disorder Not Otherwise Specified. F64.9 i diagnosemanualen ICD10.
Tilbaketråkk: Hvem er redd for Ira Haraldsen? « Framandkar