Barn på GID-klinikken

Posted: tirsdag 12 februar, 2008 by Tarald in Foreldreskapet, Reprise, Trans
Forrige uke var jeg med dattera mi til time på GID-klinikken. I utgangspunktet er jeg veldig glad for at de gir råd om hvilke problemer og utfordringer hun kan møte fordi jeg er transkjønna, og snakker med henne om det. Jeg har et veldig godt inntrykk av barnepsykiateren der.
Det viste seg imidlertid at han var syk denne dagen, og i stedet ble timen tibrakt hos psykologen. Hun forklarte at hun hadde god erfaring med barn fra tidligere. Jeg fortalte at dattera mi ikke er helt stø i hvem som skal omtales som «han» eller «hun», men hun skiller skarpt mellom menn og kvinner, jenter og gutter. I løpet av timen forsøkte jeg å si minst mulig, siden det var dattera mi som skulle prate. Hun hadde gleda seg til å leke med barnepsykiateren og var veldig skuffa.

På spørsmål om hva jeg var, svarte hun selvsagt at jeg er mann. Likevel fortsatte psykologen å omtale meg som «hun» gjennom hele timen. Er det rart ungen kan bli forvirra? I tillegg omtalte psykologen meg konsekvent som «mamma». Det er en person i hele verden som får si mamma om meg, og det er Ayna. Dette har jeg kjempa en del for, rett og slett fordi jeg ikke vil at hun skal fortsette å kalle meg mamma når jeg en gang ser ut som en mann, noe som ville kunne få negative konsekvenser for henne sosialt. I tillegg ønsker jeg ikke å si at hun ikke får lov til å kalle meg mamma. Jeg vil så langt det er mulig hindre at hun får følelsen av å miste mammaen sin.

Med unntak av barnepsykiateren, som på første time mente at dette virka veldig fornuftig, stiller GID-klinikken seg totalt uforstående til dette. Jeg mener at «mamma» ikke trenger å være knytta til kjønn, men viser til et menneskes historie og rolle overfor barnet. «Ekspertene» vil ha meg til å fortelle dattera mi at jeg ikke lenger er mammaen hennes og dermed påføre henne mye mer sorg enn nødvendig.

Selv om jeg altså i utgangspunktet har vært positiv til GID-klinikken når det gjelder min datter, ser jeg nå at deres håndtering er direkte skadelig for henne. Jeg gleder meg til jeg står mer fritt til å klage på deres inkompetanse. Hadde jeg ikke vært så vannvittig avhengig av deres godkjenning, ville jeg tatt med meg dattera mi og gått derifra da jeg fikk vite at barnepsykiateren ikke kunne være til stede.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s