Politisk retorikk i kulturlivet

Posted: torsdag 11 oktober, 2007 by Tarald in Politikk, Reprise
Tags: , , , , , , , ,

I løpet av den tida jeg har vært aktiv i kulturorganisasjoner har det skjedd en drastisk dreining. Denne er knytta til to ting:

  1. Prosjekter. Tidligere var det slik at organisasjoner søkte driftstilskudd. Nå er det aller meste knytta til prosjekter. Dette betyr for det første mer papirarbeid. Man må fordele alle faste utgifter som leie av lokaler, ansatte og kontormateriell på de enkelte prosjektenes budsjett. Hvert prosjekt må ha en egen søknad. Mens man tidligere forholdt seg til ett budsjett og skrev en søknad, må man nå skrive et utall søknader med like mange budsjett.
    Målet med denne vinklinga er visstnok å få større fokus på aktiviteten i organisasjonene, men resultatet er ofte at aktiviten reduseres fordi tida må brukes på papirarbeid i stedet for aktivitet. I tillegg har muligheten for å improvisere og benytte seg av nye ideer blitt redusert. Hver aktivitet krever betydelig mer planlegging.
    I tillegg blir det vanskeligere å få seg arbeid i kulturorganisasjonene, og hvis man klarer det finnes det bare prosjektstillinger. Arbeidstakere i kulturlivet er dermed frarøvet muligeheten for fast ansettelse og dermed forutsigbarhet. Dette gjelder selvsagt på flere områder i samfunnet, men kulturfeltet er etter mitt syn spesielt sårbart.
  2. Frivillighet. Dette har blitt et honnør-ord som nevnes stadig oftere i festtaler. Og det høres jo bra ut. Folk bør berømmes for at de ønsker å bidra til saker som engasjerer dem uten å få noen økonomisk kompensasjon. «Uten frivillighet stopper Norge» har jeg hørt, og det stemmer nok.
    Medaljens bakside er at det blir vanskeligere å få penger for å gi frivillige kompensasjon. Det er nærmest vedtatt politisk at alt organisasjonsarbeid skal gjøres uten økonomisk vinning. Dermed blir det vanskeligere å ansette folk eller gi honorar for styrearbeid. Det er plutselig blitt politisk ukorrekt. Hvis man foreslår honorar for styrearbeid blir det tolka som et utslag av griskhet og i strid med frivillighetstanken.

Disse to momentene gjør det svært vanskelig for oss som ønsker å leve av engasjementet vårt. Organisasjonsarbeid har aldri vært spesielt lønnsomt. Lønna stillinger er ofte underbetalt og det forventes at man arbeider langt mer enn stillingsprosenten skulle tilsi. Likevel er det verdt det for sånne som meg. Honorarer er oftest svært symbolske summer som langt fra gjenspeiler det arbeidet man legger ned i organisasjonen. Det er også ok. Det er prisen man må betale for å få leve av sitt engasjement.
Dersom hver av landets frivillige fikk ei krone for hver gang ordet frivillig ble brukt i en festtale, ville vi fått ganske bra betalt. Uten en viss kompensasjon for det arbeidet man legger ned tappes engasjementet over tid. Mangel på faste stillinger gjør at styremedlemmer blir overarbeida og det blir vanskeligere å få folk til å stille opp.
Saken om nedlegginga av Nordnorsk Kulturråd er et eksempel på en drastisk endring fra driftstilskudd til prosjektstøtte. Det skitne politiske spillet innad i Arbeiderpartiet og fylkeskommunene har resultert i at kunstnerorganisasjonene i nord har mista siste rest av driftstilskudd. Så vidt jeg vet er det ennå ikke kommet noe alternativ, men ryktene sier at alt fra nå av må baseres på prosjekter. I mellomtida må organisasjonene søke prosjektmidler fra hver enkelt av de tre fylkeskommunene. Dette betyr enda mer papirarbeid, enda mindre sjanse for ansettelser, mindre forutsigbarhet og enda mer overarbeida styremedlemmer.
Og det sies at verden går framover?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s