Jeg vender tilbake til spørsmålet om hvorfor jeg ikke kan si at jeg alltid har vært gutt. Min teori er at noen mennesker er mer flksible og tilpassningsdyktige enn andre, også når det gjelder kjønn. I tillegg vokste jeg opp i en tid med mindre forskjeller mellom gutter og jenter enn tidligere, og kanskje også senere? Foreldrene mine formidla i alle fall ikke noen sterotype kjønnsroller til meg. Jeg fikk klatre i trær og leke med dukker alt etter hva jeg selv hadde lyst til.
Jeg husker at jeg var veldig nysgjerrig på hva gutter hadde mellom beina. Selv har jeg ingen brødre, men lekte en del med mine fettre i somrene. Og så hadde jeg tvillingdukkene Knoll og Tott. Og de var helt åpenbart gutter, ikke kjønnsløse som Barbie-Ken. Jeg tror at jeg tidligble klar over at kroppen min var en jentekropp og bestemte meg (bevisst eller ubevisst) for å gjøre det beste utav det.
Kanskje spiller det også inn at jeg er homofil. En del homofile gutter foretrekker jenteleker og jentevenner når de er små. Jeg kan ikke si at jeg foretrakk det, men at jeg hadde et ganske likestilt syn på det. Dessuten ble jeg forhindra i å delta i en del gutteleker, både p.g.a. min status som jente, men også fordi mine foreldre nekta å gi meg lekevåpen. Jeg hadde ei stund voldsomt lyst på en knallpistol, men det fikk jeg selvsagt ikke.
Lillesøstra mi og jeg lekte mye sammen, og det foregikk stort sett på mine premisser. Jeg syntes hun var veldig pysete av og til. Når jeg tenker tilbake er det likevel to ting som utmerker seg: Det første er fascinasjonen for snegler som jeg har nevnt før. Den ble intensivert omtrent samtidig som de andre jentene ble interessert i sminke og hester. For det andre var jeg veldig glad i å lage ting med Besten i kjelleren hans, der han hadde laga seg et lite snekkerverksted.
Når jeg forteller dattra mi om det å bli stor og at alle har vært små en gang, så sier jeg at jeg var jente da jeg var liten. Når hun ser i album fra jeg var liten ser hun ei jente som ligner henne selv. Av og til er fristelsen stor for å rive alle bilder av meg selv i kjole ut av albumene og kaste dem. Men stort sett er jeg opptatt av at det er en del av historia mi. Jeg var ei jente som ble mann når jeg ble stor.
Tarald Stein 