Transkroppens fenomenologi

Jeg er senter i mitt eget univers. Det er alle mennesker i følge filosofene. Allerede Descartes slo det fast med sitt «Cogito ergo sum» (Jeg tenker altså er jeg). Kan man vite noe om verden uten å vite noe om seg selv? Nei. All erfaring, all viten, formidles gjennom individuelle kropper hevder filosofen Maurice Merleau-Ponty. Vi er ute av stand til å oppleve verden kun som tenkende vesener, siden vi ikke kan eksistere uten kropp.

Gjennom lesing av nettopp Merleau-Ponty ble jeg nesten frista til å begynne å studere filosofi. Som om jeg ikke har studert nok fag uten arbeidslivsrelevans… Så for å hindre meg selv i å tenke mer på å studere filosofi følger her kortversjonen av min masteroppgave i filosofi, drept i fødselen så å si.

Problemstilling: Hvordan kan man anvende Merleau-Pontys kroppsfilosofi på transkjønna erfaringer av dissonans mellom kropp og sinn? Hvilke konsekvenser får det at transkjønna erfarer verden gjennom en kropp som ikke stemmer med identiteten?

Vår kunnskap om verden rundt oss blir skadelidende. Merleau-Ponty skriver om hvordan vi, ved å kjenne oss selv kan si noe om andre ved å identifisere likheter og forskjeller. Også vår erfaring av andre mennesker er basert på at vi møter dem som kropp. (Lurer på hvordan han forholdt seg til telefonen? Og internett i våre dager?) Behovet for å kunne gjenkjenne vår egen eksistens i andre blir dermed basalt for alle mennesker. Denne gjenkjennelsen  finner ikke sted, blir forvridd eller feiltolka med hensyn til kjønn hos transkjønna. I vår kulturkrets er kjønn veldig viktig for hvordan mennesker forholder seg til hverandre og påvirker nesten alle måter å samhandle på.

Samtidig ser det ut til at de fleste transkjønna har bedre kjenneskap til seg selv, nettopp fordi vi ikke kan basere oss på kroppen som den eneste kilden til viten. For å vite noe om verden må man kjenne seg selv. Kanskje er det da slik at jo bedre man kjenner seg selv, dess bedre er man i stand til å kjenne verden?

Jeg skulle ønske noen skrev den oppgaven. Men det blir altså ikke meg.