Denne gangen var det ganske generell prating hos psykologen som stod på timeplanen tydeligvis. Vi snakka om studier, om dattra mi og ellers generelt. Jeg etterlyste igjen behandlingsplanen og det viser seg at den ligger og venter på at han skal lese gjennom den, så det bør ikke ta altfor lang tid før jeg får den i posten. Han skulle undersøke hvorfor jeg ikke hadde fått den før. Han kunne i alle fall opplyse om at han ønska ett møte til med meg før første evaluering, og at jeg skal ha et (muligens to) møte med Ira Haraldsen, før hun skriver henvisning til endokrinolog (hvis alt går etter planen). Endokrinologen skal så sjekke at kroppen fysisk er i stand til å takle testosteron. Høyt blodtrykk var visst skummelt i den sammenheng. Så jeg får vel spise litt sundt på seinsommeren…
Etterpå møtte jeg to gode venner i Oslo. Veldig koselig! Jeg merker meg at jeg stadig oftere får spørsmålet «Har de ennå ikke funnet ut om du er gal? Hvor vanskelig kan det være?». Og jeg kan bare svare at det lurer jeg også på… Og så får jeg høre at jeg er veldig reflektert. Det er jo hyggelig. Jeg kaller det et frynsegode.
Etter at helga har sunket inn tror jeg at jeg kan trekke noen konklusjoner:
Jeg trenger neppe å frykte min framtid som mann. Når jeg tenker meg om er det utrolig hva man kan oppnå uten hormoner – hva jeg har oppnådd uten hormoner. Jeg har fått masse nye venner, blir tatt seriøst, selv om jeg har selvironi så det synger og jeg får masse positiv tilbakemelding i mange former. Tjihi…
Tarald Stein 