Kognitiv adferdsterapi – mine erfaringer

Posted: tirsdag 18 juli, 2006 by Tarald in Psykiatri, Reprise, Trans
Tags: , , , , ,

Dette var opprinnelig skrevet som svar i en debatt på nettet om norsk psykiatri:

Jeg har veldig gode erfaringer med såkalte lyekkepiller mot min moderate depresjon. Jeg har ikke lenger behov for å sove 14 timer i døgnet, men kan fortsatt føle både tristhet, nervøsitet og glede. De aller dypeste bølgedalene er borte, men det tror jeg mer skyldes at jeg har fått hjelp for det som egentlig feiler meg.
Derimot har jeg store betenkeligheter med å gå til psykiatrisk sykepleier for såkalt samtaleterapi igjen. Den nye trenden er åpenbart det de kaller kognitiv adferdsterapi –  en metode der pasienten selv skal tenke seg frisk ved å tenke positivt. Evt. dypereliggende årsaksforhold oversees ganske lett.
Jeg følte at jeg ikke ble hørt, mine erfaringer ble bagatellisert. For eksempel fikk jeg tilbud om kurs i nettopp kognitiv adferdsterapi. Jeg forsov meg til 2 av de tre første møtene av totalt 8 og ga derfor opp under påtrykk fra behandler fordi jeg åpenbart ikke tok det seriøst nok… Da hadde jeg for lengst fortalt at det største problemet var mangel på initiativ og at jeg bare ville sove.
Jeg fikk også gjentatte spørsmål om jeg hadde et anstrengt forhold til mat, noe som tatt i betraktning min overvekt er et under at jeg ikke har.
Da jeg så til slutt fant ut på egenhånd at det var misforholdet mellom fysisk kjønn og kjønnsidentitet som gjorde meg deprimert, fant jeg selv ut hvor jeg skulle henvende meg, fikk hjelp av fastlegen min og er i dag et lykkelig menneske. Det eneste negative er at jeg ikke tør slutte med «lykkepillene» av frykt for å få tilbake et abnormt søvnbehov og manglende tiltakslyst.

Jeg kan legge til at jeg slutta med pillene samtidig som jeg begynte på testosteron. Det førte ikke til noen forandringer, verken i humør, tiltakslyst eller søvnbehov.

På den gamle bloggen fikk jeg spørsmål om hvordan jeg kunne avskrive kognitiv adferdsterapi uten å ha prøvd det. Her er svaret mitt:

For det første leste jeg hele heftet som hørte til kurset og prøvde ei stund å følge det på egenhånd, siden veldig mye av kognitiv adferdsterapi har med selvhjelp å gjøre. Jeg opplevde at det forutsatte manglende bakkekontakt og at man nærmest skulle hjernevaske seg selv. Jeg ble kritisk og klarte ikke å følge opplegget.
For det andre var dette et kurstilbud til folk med depresjon. Søvnproblemer er vanlig ved depresjon, men dette ble ikke tatt alvorlig. At jeg ikke klarte å stå opp tidsnok ble tolket som at jeg ikke tok det seriøst.
For det tredje er kognitiv adferdsterapi (k.a.) en måte å behandle sykdom ved å redusere symptomene. Dette tror jeg er uheldig, fordi årsaken til depresjon ikke gjøres noe med. Det er som å si til en person med hjerteproblemer at han skal ta medisin, men kan fortsette en usunn livsstil med røyking og stress. Det gjør man ikke lenger innen somatiske sykdommer.
Jeg er opptatt av at man skal få medisiner som virker hvis man trenger det, samtidig som man får hjelp til å løse de underliggende problemene. K.a. hindrer så vidt jeg kan se denne siste delen av behandlingen, siden man hele tiden skal tenke positivt og overse problemer i hverdagen. I alle fall bagatellisere dem. På lengre sikt tror jeg det er svært uheldig.

Advertisements
Kommentarer
  1. Anita sier:

    Heisann. Ville bare legge til en kommentar til loggen din. Jeg skjønner godt din skepsis og det viktigste av alt er at du selv finner måter å håndtere dine ting på. Jeg er selv psykiatrisk sykepleier. Min erfaring er at de er like forskjellig som alle andre mennesker, og deres intensjon med å sitte som «hjelper» i det offentlige ofte er varierende. Selv jobber jeg med ungdommer og har begynt å bruke TFT (tankefeltterapi) på de som ønsker å prøve det. Det går direkte på følelser og har ingen bivirkninger – dette burde være førstehåndstilbud til unge mennesker som sliter før de blir tilbudt medisiner i alle størrelser og former med uttalte bivirkninger for veldig mange.
    Ønsker deg iallefall lykke til med dine ting og sender deg all mulig lykke videre på ferden.

  2. Tarald sier:

    Takk!
    Jeg forsøkte faktisk tankefeltterapi for å bli kvitt min fobi mot veps en gang i tiden. Det fungerte ikke. Fobien ble svakere etter at jeg begynte å leve som mann. Jeg skal ikke prøve å forklare hvorfor, for jeg aner ikke.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s