Jeg får anbefaling til GID-klinikken!

Jippi!
Psykologen kommer til å anbefale at jeg får utredning på GID-klinikken. Det er første steg på veien til å bli mer meg selv. Prosessen kommer til å ta tid, men jeg er i alle fall i gang.

Det er en evighet siden! Tenk at jeg kunne være så glad for noe som viste seg å være så meningsløst og nedbrytende! Hadde jeg gitt opp hvis jeg visste at det ville ta to år og at jeg ville få avslag? Så lite jeg visste. Sjeleglad for at det er over. Angrer jeg på at jeg gikk gjennom det helvetet som GID-klinikken er? Nei. Merkelig nok. For det første visste jeg ikke bedre og for det andre lærte jeg ganske mye om fordommer, transfobi, homofobi og hvordan det føles å bli tråkka på – erfaringer jeg tror jeg kan bruke til noe. Dessuten er jeg ikke sikker på om jeg hadde hatt styrke til å kjempe uten den skjærsilden som GID-klinikken er.

Det betyr ikke at jeg er fornøyd med status quo og ikke vil forandre systemet. Men uten å ha vært gjennom det ville jeg ikke visst hvor ille det er og hva som må forandres.

Redigert september 2008