Oslotur

Posted: mandag 20 mars, 2006 by Tarald in Film, frigjøring, Reprise, Trans
Tags: , ,

Før jeg dro til Oslo fikk jeg endelig fortalt at jeg er transkjønna til min beste kompis. Det føltes veldig bra. Han ble overraska og samtidig ikke så overraska når han fikk tenkt seg litt om. Han sa at han hadde lurt på om jeg av og til ønska å være mann, men begrepet transkjønna/-seksuell hadde ikke slått ham.
Og så fikk han vite mitt nye navn; Tarald. Han smakte litt på det og konkluderte med at det er sån han ser meg for seg som mann. Den uttalelsen betydde mye, for det innebærer jo at han kan se meg som mann. Ikke mange folk som kan det.
Så dro jeg til Oslo på årsmøte i Kritikerlaget med overnatting hos ei venninne fra folkehøyskolen, som vel er det eneste stedet jeg har fått virkelig nære venninner. Synd de bor så langt borte.
I alle fall hadde jeg bestemt meg for å fortelle det til henne og hadde avtalt å se Transamerica. Vi så filmen og prata generelt om trankjønnethet på fredagen, uten at jeg klarte å få fingeren ut og si det som det er.
Lørdagen var det årsmøte og etterpå hadde jeg avtalt å møte en transkjønna mann som heter Alex. Han var veldig hyggelig og vi prata mye om prosessen jeg skal gjennom. Han er kommet ganske langt, det gjenstår bare den siste operasjonen. Han understreka hvor viktig det er at jeg ikke går fullstendig opp i pasientrollen, at jeg bare blir transkjønna og glemmer at det fins et liv når jeg er ferdig med behandling. Vi var hjertens enige om problemene med LFTS. Dessuten mente han, i motsetning til B, at jeg burde komme ut til foreldra mine ansikt til ansikt og ikke i et brev. Skummelt! Får høre hva psykologen min sier til det.
Etterpå gikk vi på London (selv om han er streit) og der møtte vi tilfeldigvis en annen transkjønna mann og en tredjekjønna, altså som definerer seg som midt mellom kvinne og mann. Det var veldig spennende å snakke med dem og jeg følte meg helt hjemme.
Søndagen fikk jeg endelig fortalt venninna mi at jeg er transkjønna og det gikk kjempefint! Hun er heldigvis veldig åpen for sånt, men vi fortvilte litt over hvor dårlig språket beskriver virkeligheten på det feltet. Jeg følte at hun forstod mer av de filosofiske problemene enn mange andre gjør, selv om hun definerer seg som heterofil kvinne. Hun mener alle disse båsene er unødvendige og kompliserende og vil vel helst ikke definere seg så veldig.
Osloturen var altså en ekstremt positiv opplevelse fra ende til annen.
Det har gått veldig fint å komme ut så langt og jeg gleder meg over det med vissheten om at det ikke alltid vil være sånn. Men jeg har bestemt meg for ikke å skjule meg lenger, men være meg selv i alle sammenhenger. Like godt å hoppe i det som å krype i det.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s