Ja, jeg har definitivt tatt skrittet inn i en ny del av livet mitt. Gamle tanker, venner, følelser og overbevisninger forsvinner og nye kommer til.
Møtte en fyr på kafe i dag som jeg har møtt på Gaysir. Han var kjempehyggelig og pusha meg litt på at jeg må komme ut av skapet. Joda, jeg skal bare finne ut hvilket skap det er, så skal jeg nok komme ut av det med brask og bram, kjenner jeg meg selv rett.
Han snakka om sin egen komme-ut-prosesss som homofil og om venninna som er transkjønna. Hun skal snart opereres, så jeg får ikke møtt henne før etterpå en gang, men planen er å møtes alle tre.
Han skjønte veldig godt at jeg trenger støtte i prosessen og virka innstilt på å hjelpe meg inn i et skeivt miljø. Det virker foreløpig litt skummelt på meg, men det er bare et tidsspørsmål, for det frister også.
Jeg merker at jeg virkelig trenger nye venner. Jeg trenger noen som forstår. Noen som vil akseptere det når jeg forteller det har jeg allerede et par av, men jeg trenger virkelig støtten i å ha noen som vet hva jeg snakker om, som jeg ikke må forklare i det uendelige for. Jeg med mitt svartsyn hadde virkelig godt av å møte en så positiv person!
I det siste har jeg hørt veldig mye godt om Skeiv Ungdom. Bare synd at jeg har litt over et år til jeg er over aldersgrensen deres. Kanskje jeg burde melde meg inn mens jeg kan? Kanskje kanskje…
Og det gjorde jeg, blei med i styret for Skeiv Arktisk Ungdom i Troms (SKAUT) og var engasjert med liv og sjel til jeg gikk av med pensjon. Kom ut med brask og bram av riktig skap gjorde jeg i 2006. Jeg fikk definitivt et nytt liv da jeg kom ut – og et mye bedre liv. Tusen takk, Behrooz!
Redigert september 2008