Arkiv for kategorien ‘Ukategorisert’

Førti dager uten skygge av Olivier Truc er noe så sjeldent som en kriminalroman/thriller som bør leses av alle nordmenn.

Først var jeg skeptisk. Kan en franskmann skrive om Finnmark? Dessuten liker jeg som kjent ikke thrillere, siden dynamikken ofte avhenger av en uintelligent hovedperson eller lite troverdige hendelser. Slik er det ikke her. Hovedpersonen Klemet Nango er ikke uintelligent, bare svært forsiktig (med god grunn) og uten ambisjoner. Til gjengjeld er partneren i reinpolitiet, søringen Nina Nansen, både intuitiv og naiv, men like fullt intelligent. Og hendelsene er så troverdige at man fryser på ryggen.

Sapmi sett fra Frankrike er selvsagt eksotisk, men ikke mer eksotisk enn at skildringen er realistisk. Faktisk viser det seg å være en styrke at forfatteren ikke tilhører kolonimaktene i nordområdene (Norge, Sverige, Finnland). Truc skriver et speil vi kan se oss selv gjennom og skjemmes. Førti dager uten skygge er en tankevekkende roman, og til dels også provoserende for de aller fleste, vil jeg tro. Dette er en sjeldenhet i spenningslitteraturen.

Romanen foregår hovedsakelig i og rundt Kautokeino. Det er derfor naturlig å sammenligne den med Kautokeino en blodig kniv som jeg leste i fjor. Bøkene er svært forskjellige, og det tror jeg delvis skyldes forfatternes tilknytning til stedet. Fjorårets bok forsøkte å gi et bilde av samisk samtid og samiske særegenheter. Trucs bilde av Kautokeino etterlater derimot en bedre forståelse for koloniseringens psykologi – og en skremmende sådan. Det trekkes klare paraleller mellom Sapmi og Kongo, noe som burde skremme alle med en viss forståelse av kolonihistorie.

Innslaget av konspirasjon og korrupsjon er på et troverdig nivå, for en gangs skyld. Det er noe av det som er så skremmende. Romanen beskriver den typen korrupsjon som mest sannsynlig finnes på mange småsteder i Norge, iblandet konfllikten mellom rasister og samer.

En av innvendingene mine etter å ha lest boka er hovedsakelig knytta til oversettelse. Ville det ikke være naturlig å bruke samiske ord for samiske ting når dette er ord som er allment kjent i Norge? Jeg tenker spesielt på ord som lavvo versus telt. Når det gjelder karakterene synes jeg nok at noen av dem blir litt vel endimensjonalt onde, og at fortelleren er for allvitende. Vi får innblikk i de fleste karakterenes tanker og følelser, uten at det gjør dem mer nyanserte, og for en sjangerpurist som meg blir det støy. Likevel er boka den beste jeg har lest i thriller-sjangeren og anbefales på det sterkeste. Mens flere av karakterene er typer, gir de til sammen et nyansert bilde av samer og nordmenn/svensker.

Hovedpersonene fortjener ekstra skryt. Klemet og Nina er så flerdimensjonale at jeg inderlig håper forfatteren vil bruke dem igjen. Klemet er eneste same i politiet og har et ambivalent forhold til sin samiske bakgrunn, som inkluderer en bestefar som ga opp reindrift, læstadiansk familie og en barndom på fornorskingsinternat. I Nina ser jeg meg selv da jeg kom til Nord-Norge som 18-åring. Også hun kommer fra Vestlandet, riktignok fra bibelbeltet rundt Stavanger. Begge karakterene har stoff i seg til flere bøker. Til sammen gjør de at bildene av både kolonimakten og samene blir nyansert og antyder håp for framtida, noe som ellers er mangelvare i romanuniverset. Førti dager uten skygge er en dyster samtidsskildring som kanskje kan føre til økt selvinnsikt for nordmenn.

Truc_FortiDagerUtenSkygge

(Og så lurer jeg på hvorfor ingen av mine samiske venner har fortalt meg om Juksakka – gudinnen som forvandler jenter til gutter?!)

Etter å ha forlatt enda ei transgruppe på facebook, formulerte jeg noen frustrasjoner (litt omformulert og utvida her):

Det frustrerende er at ettersom åra går uten at situasjonen bedrer seg i praksis, har jeg blitt mer og mer sliten og uten overskudd til selv dagligdagse ting, langt mindre å forsøke å forklare og forsvare min eksistens (som er den fella jeg stadig snubler i, og som jeg mener at HBRS setter opp). Mer diplomatisk anlagt blir jeg heller ikke. Derfor overlater jeg barrikadene og dialogene til andre.

Jeg er vel ganske desillusjonert etter å ha gjentatt meg selv i over 5 år uten at det har skapt noen som helst forståelse hos HBRS (kanskje tvert imot). Min tro på dialog er etter det på minussida. Jeg har derfor forlatt polemikken og saksframlegga og vier meg i stedet til kunsten, som jeg (i alle fall i gode perioder, enn så lenge) har mer tro på. Men så er jo kunsten min også i høyeste grad politisk.

Jeg er blitt gammal og sjuk og bitter. Skriver jeg etter nøye overveielse, men ser egentlig ingen grunn til å legge skjul på. Det er en risiko som det kan være greit å vite om for andre som engasjerer seg. Og så håper jeg at vi snart ser noen endringer så flere slipper å oppleve det jeg har opplevd. (mer…)

Makramé

Publisert: lørdag 6 oktober, 2012 av Tarald i Ukategorisert
Stikkord: , , ,

Jeg liker ikke å følge oppskrifter, men foretrekker å improvisere når jeg lager ting. Det er nok derfor (og fordi jeg ikke er så fryktelig praktisk anlagt) at resultatene ikke alltid blir like bra. Nå har jeg makramert litt, er endelig ferdig og tenkte jeg skulle vise fram resultata:

Armbånd jeg laga til dattra mi. Hun synes det er fint, og det er hovedsaken.

Ampel til potteplante

Jeg fant ei veldig bra side med masse oppskrifter (for dem som liker det) og en stor oversikt over ulike knuter man kan bruke.

2011 til vurdering

Publisert: søndag 1 januar, 2012 av Tarald i Ukategorisert

Da var 2011 endelig over. Bortsett fra 22/7 kommer dette året til å gå i min glemmebok ganske fort, og det vil ikke være noe stort tap. Måtte 2012 bli betydelig bedre! Fra 2011 tar jeg likevel med meg:

  • Gode venner (noen nye og noen bedre siden forrige årsskifte)
  • Dyra mine
  • Diverse manus, mer eller mindre ferdige (flest av de sistnevnte)
  • Tro på egne evner
  • En grei familie

Jeg har bestemt meg for å avpasse nyttårsforsettene etter mitt generelle energinivå, og har derfor bare ett nyttårsforsett: Å fullføre ungdomsromanen og få den utgitt (eller i det minste antatt.

Her er utdrag fra bloggstatistiskken for året som var (og heldigvis aldri kommer tilbake): (mer…)

Esben Esther Pirelli Benestad har gjennom mange år gjort den jobben som Rikshospitalet har nektet å gjøre; å støtte transfolk i ønsket om en kropp til å leve i. For dette har Helsetilsynet mottatt flere klager – ikke fra pasientene selv, men fra perifere personer og instanser i pasientenes liv.

Til sammenligning er jeg en av svært mange som har klaget Rikshospitalets seksjon for transseksualisme (SfT, tidl. GID-klinikken) inn for Helsetilsynet. Ingen av disse sakene har falt ut til pasientens fordel. Avgjørelsene har vist særdeles liten åpenhet rundt saksgangen (med unntak av at Rikshospitalet i det lengste unngår å svare på henvendelser fra Helsetilsynet og slik oppnår å hale ut saksbehandlingstiden). Hvem som benyttes som sakkyndig får klager ingen opplysninger om, men det er grunn til å anta at dette ikke er uavhengige personer, men derimot ansatte på den innklagede institusjon. Konklusjonene bærer preg av at pasientenes opplevelser bagatelliseres og Rikshospitalets uttalelser ikke blir satt spørsmålstegn ved. (mer…)

Publisert: mandag 25 januar, 2010 av Tarald i Ukategorisert

TRANSparenting

Veldig gjenkjennelig. Viktig med fokus på dette!

En av de tingene som fikk meg i trøbbel på GID-klinikken var at jeg ikke tror på den store fortellingen. Etter mitt syn blir resultatet av ethvert forsøk på å sette hendelser sammen i en bestemt rekkefølge usant.

Enhver fortelling preges av situasjon, mottaker og budskapet man ønsker å få fram. For å komme nærmest mulig sannheten, trenger man mange fortellinger/fragmenter som overlapper hverandre.

Ikke minst gjelder dette mitt eget liv. Og i og med at sannhet er mitt høyeste ideal, nektet jeg å fortelle. Jeg mente at det var psykologen og psykiaterens oppgave å sette sammen historien slik de mente den skulle være ut fra de fragmentene jeg kunne tilby.

(mer…)

Publisert: mandag 28 desember, 2009 av Tarald i Ukategorisert

Guy Named Joe hi res

Det irriterer meg

Publisert: torsdag 19 februar, 2009 av Tarald i Politikk, Ukategorisert
Stikkord: , , ,

Oslo er byen der snøen ligner finkorna sand. Centimeterdyp ligger den på fortauene og feies (sic!)vekk fra gatene, som om det faktisk dreide seg om sand. Hadde det enda vært sand, ville man i alle fall fått feste mot blankholka som ligger nederst…

Nå har det snødd i flere uker, men det ser ikke ut som om noen har tenkt på å finne fra skikkelgie brøytebiler eller lastebiler for å kjøre vekk snøen. Kanskje de tror at snøens konsistens og dybde beskytter byens innbyggere mot lårhalsbrudd når de faller? I såfall synes jeg de ansvarlige burde utrede om det faktisk stemmer. Jeg vil faktisk tro at det ikke har noen betydning. Det har derimot kombinasjonen fem cm snø over blankpolert is…

En del av fortida er borte

Publisert: lørdag 31 januar, 2009 av Tarald i Trans, Ukategorisert
Stikkord: ,

Farmora mi døde i går morges. Hun var den siste gjenlevende av besteforeldra mine. Det er lenge sia jeg snakka med henne. Hun hadde ikke noe enkelt liv og var mye syk. Foreldra mine ga opp å forklare henne om navnebyttet mitt. Det kan jeg godt forstå, men det var nok medvirkende årsak til at jeg ikke følte for å besøke henne de siste åra.

Den siste som kalte meg noe anna enn Tarald er borte for godt. Jeg håper hun nå endelig finner hvile.

Tigerstaden er mitt hjem

Publisert: søndag 18 januar, 2009 av Tarald i Blogging, Politisk Ukorrekt, Trans, Ukategorisert
Stikkord: , , , ,

Ja, nå har jeg flytta. Det var en anstrengende øvelse som jeg håper å slippe i alle fall de kommende fem åra. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har venner som stilte opp og hjalp meg! Uten Frank og Kevin hadde jeg aldri klart det.

Vi ankom torsdag, totalt utslitt etter 27 timer på veien gjennom Finland og Sverige. For første gang på i alle fall 6 år, satt jeg bak rattet. Riktignok var det midt på natta og nesten ingen trafikk. Det var en liten test jeg måtte gjennom for min egen del. Det gikk veldig bra. Å kjøre i tettbygde strøk på mer trafikkerte tider av døgnet er jeg nok ikke klar for ennå. Fordelen med å bo i Oslo er jo at jeg ikke trenger bil til noe som helst.

Det var ikke før i kveld, søndag, at jeg fikk mitt mobile bredbånd til å fungere. Det er mange ting jeg har tenkt at jeg skulle blogge om i dagene som gikk, men nå har jeg selvsagt glemt det. Jeg kommer i alle fall ikke til å beskrive møtet med gynekologen som fortalte meg at hvis Helsetilsynet avslår klagen min, er min eneste redning å få kreft. Oppskrift på hvordan man pådrar seg kreft i eggstokkene mottas med stor takknemlighet!

Tromsø, mitt Tromsø!

Publisert: mandag 5 januar, 2009 av Tarald i Ukategorisert
Stikkord: , , , , ,

Kommer jeg til å savne skilta med «fare for takras», de som virker så malplasserte i juli, men som i januar får deg til å gå lengst mulig fra husveggen? Eller lastebilene fulle av snø på vei ned til sjøen? At buss er byens eneste kollektivtransport?

Nei.

Men jeg tror jeg kommer til å savne Tromsøs ypperste tegn på sivilisasjon – varmekablene under fortaua i sentrum. Jeg vil savne fjella som holder himmelen på plass og gjør det lettere å orientere seg. Haren utafor stuevinduet. Kaféene der jeg føler meg hjemme.

Jeg er glad i Tromsø, selv om jeg flytter herfra. Dette er det stedet jeg har bodd lengst i hele mitt liv. Tromsø er byen der jeg ble voksen. Tromsø er en gammel bamse som det er på tide å legge i ei eske på loftet. På tide å dra videre.

Få det ut!

Publisert: søndag 4 januar, 2009 av Tarald i Drøm, frigjøring, Trans

Jeg drømte at jeg var blitt gravid igjen. Det snudde opp ned på alle mine planer og jeg var i full gang med å diskutere med min mor hvordan jeg skulle innrette meg nå når jeg skulle få et nytt barn. Slutte å ta testosteron, finne et større sted å bo, kjøpe nye klær… Før det plutselig gikk opp for meg at jeg kunne ta abort. Det var lettelsen som vekka meg.

(mer…)

På vei bort

Publisert: lørdag 6 desember, 2008 av Tarald i Litteratur, Ukategorisert
Stikkord: , ,

Helt sia jeg bestemte meg for å flytte fra Tromsø til Oslo har jeg vært mindre i Tromsø mentalt. Jeg søker ikke lenger på jobber i Tromsø. Tankene beskjeftiger seg mye med pakkinga, selv om jeg ikke har begynt i praksis.

Nå sitter jeg i den nye leiligheten min i Oslo. Jeg fikk nøklene i går. Den er fantastisk, men foreløpig kald og svært sparsomt møblert. Etter å ha jakta forgjeves på en kafe med gratis internett, investerte jeg i trådløst internett. Det er deilig å være på samme sted som tankene sine. Nå har jeg bedre forutsetning for å tenke meg hvordan det vil være å bo her, og jeg er overbevist om at jeg vil trives.

(mer…)

Monsteret

Publisert: lørdag 15 november, 2008 av Tarald i Drøm, Psykiatri, Trans
Stikkord: , , , , , ,

I en liten by bodde det en mann som kunne drepe ved å stirre på folk. Ingen visste hvem han var og byen var fylt av frykt.

Jeg var ikke redd. I stedet gikk jeg rundt og så alle i øynene i håp om å møte på denne mannen som kunne drepe med øynene. Det gjorde jeg til slutt. Og så viste det seg at man ikke døde i det hele tatt. I stedet ble man en zombie.

Alle zombiene holdt til i kjelleren i et stort hus. Det fantes en gruppe mennesker som kom til huset med forsyninger av mat og snop. De planla å redde zombiene. Mannen som gjorde mennesker til zombier, monstermannen, hadde en del fikse ideer. Blant anna fjerna han brystene til alle zombiene med kvinnekropp. For de fleste var dette den ultimate terror. Jeg gleda meg til det ble min tur.

Så kom dagen da zombiene ble redda tilbake til menneskeheten. Alle strømma ut i sollyset, kasta seg om halsen på familien og var glade. Jeg gikk i stedet tilbake ned i kjelleren. Der satt monstermannen forvirra i et hjørne og skjønte ikke hvor alle var blitt av. Jeg overtalte ham til å operere meg, noe han gjorde veldig bra.

(mer…)

Blogging

Publisert: lørdag 1 november, 2008 av Tarald i Ukategorisert

Jeg fulgte en link og oppdaga Bloggurat.

Så nå har jeg plassert min blogg i <a href=»http://bloggurat.net/kart/registrere/11849/tromsoe»>Tromsø</a&gt; på <a href=»http://bloggurat.net»>bloggportalen Bloggurat</a>!

Wordle

Publisert: mandag 11 august, 2008 av Tarald i Ukategorisert

No one’s gonna help you now

Publisert: torsdag 22 mai, 2008 av Tarald i Ukategorisert

Eurythmics – I’ve Got A Life

I’ve got a way
it’s the only thing that’s mine

Ei framtid som journalist?

Publisert: fredag 11 april, 2008 av Tarald i Ukategorisert
Stikkord: , , , , , , ,

Jeg tok testen som er bakgrunnen for de siste dagers oppslag om journalisters kunnskapsløshet. Jeg syntes de fleste spørsmålene var ganske lette, og tar meg ikke særlig nær av mine mangelfulle kunnskaper om valgsystemet i USA. Å kalle det et demokrati er å overdrive, uansett hvor fine ord de har på systemet.

At USA er medlem i en Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa burde jeg vel tenkt meg, men siden USA ikke ligger i Europa virka det lite logisk at de skulle være medlem. Vel,vel. Resten var i alle fall rett. 8 av 10 riktige er jeg absolutt fornøyd med. Så får det heller være at jeg er overkvalifisert for å bli journalist også.

I kveld gikk det for alvor opp for meg hvor heldig jeg er. Jeg hadde altså før-lanseringsfest for Framandkar og oppmøtet var veldig bra. Plutselig skjønte jeg hvor mange som faktisk setter pris på meg og det jeg gjør/skriver, bare her i Tromsø.

Først og fremst var det masse gratulasjoner, klemmer og skåling. Mange av mine venner og bekjente hadde tatt med seg sine egne venner. Det var en broket forsamling av litterater, homser og noen til. Kjente og ukjente kom bort til meg og sa veldig mye pent, både om meg og dikta. Det ble nesten pinlig. Jeg vet liksom ikke hva jeg skal si. Selve opplesninga gikk også bra. Responsen var overveldende.

Seinere på kvelden, utenfor et anna utested, kom ei fremmed dame bort til meg og sa hun hadde sett meg på TV. Hun ønska meg lykke til og sa det var viktig det jeg gjør.

Alle har vært helt fantastiske, og hvis nå boka skulle bli slakta av anmelderne håper jeg at jeg klarer å huske at amnge liker det jeg skriver og det jeg står for. Og ikke minst at jeg har veldig mange gode venner og støttespillere. Jeg ville selvsagt ikke bytta noen av dem mot litterær anerkjennelse.

Noen må nevnes spesielt:

Frank og Kevin – Jeg setter utrolig stor pris på å ha blitt kjent med dem og ha dem som venner. Rausere mennesker skal man lete lenge etter. Dessuten har de til sammen et gigantisk kontaktnett. De har også andre erfaringer og innfallsvinkler til en god del ting, noe som gjør at jeg ofte lærer noe sammen med dem (for eksempel hvordan en is-maskin ser ut ;) ). Framandkar er tilegna Frank. Jeg håper og tror at vi alltid vil være venner, uansett hvor ulike liva våre måtte bli.

Roy-Morten – Boka er også tilegna ham. Vi har vært venner lengre enn jeg har vært venner med noen andre her i Tromsø. VI kan snakke om alt. Ikke minst har han vist fantastisk stor forståelse og respekt for den prosessen jeg går gjennom. Spesielt i den første fasen trengte jeg en god venn som ham, og er heldig som hadde og har ham som kompis. Vi ble kjent på forfatterstudiet for 7 år siden og har siden utveksla tekster ganske jevnlig. Han fortjener en stor takk for å ha lest og kommentert store deler av det som nå foreligger i bokform som Framandkar. Jeg håper og tror at vi kommer til å fortsette å være venner og skrive-kollegaer også i framtida. Forhåpentligvis er det ikke altfor lenge til hans lanseringsfest!

Også takk til Mette, Maria, Lina, Tore, Johnny, Andreas, Johanne, Thomas og mange, mange fler! Alle rundt meg har på hver sine måter bidratt til den jeg er og den boka som endelig blir lansert på mandag.

Jeg føler meg utrolig priviligert! Det er slett ikke alle som er så heldige. Og enda har jeg ikke nevnt familien min og venner andre steder. Det får meg også til å tenke på hvor annerledes og mye bedre livet mitt er blitt etter at jeg erkjente at jeg er mann og turde å stå for det. Jeg pleide å tenke på meg selv som en inneslutta, ensom ulv, men nå har jeg mange venner og føler at jeg har mye lettere å åpne meg for andre mennesker. I kveld er jeg rett og slett lykkelig. Det trodde jeg aldri at jeg skulle bli for bare tre år siden.