DSM er ei liste over psykiatriske diagnoser. Offisielt brukes den ikke i Norge – i stedet bruker man ICD 10 fra WHO (som i tillegg også lister somatiske lidelser). Likevel er DSM i uoffisielt bruk, noe jeg har erfart på Rikshospitalet. Det skyldes for en stor del at DSM er mer utfyllende og detaljert. Nå er DSM under revisjon. Slik ser forslaget ut:

Proposed Diagnostic Criteria for Gender Dysphoria (in Adolescents or Adults)**

See http://www.dsm5.org/ProposedRevision/Pages/proposedrevision.aspx?rid=482#

A. A marked incongruence between one’s experienced/expressed gender and assigned gender, of at least 6 months duration, as manifested by 2* or more of the following indicators: [2, 3, 4]**

1. a marked incongruence between one’s experienced/expressed gender and primary and/or secondary sex characteristics (or, in young adolescents, the anticipated secondary sex characteristics) [13, 16]

2. a strong desire to be rid of one’s primary and/or secondary sex characteristics because of a marked incongruence with one’s experienced/expressed gender (or, in young adolescents, a desire to prevent the development of the anticipated secondary sex characteristics) [17]

3. a strong desire for the primary and/or secondary sex characteristics of the other gender

4. a strong desire to be of the other gender (or some alternative gender different from one’s assigned gender)

5. a strong desire to be treated as the other gender (or some alternative gender different from one’s assigned gender)

6. a strong conviction that one has the typical feelings and reactions of the other gender (or some alternative gender different from one’s assigned gender)

B. The condition is associated with clinically significant distress or impairment in social, occupational, or other important areas of functioning,  or with a significantly increased risk of suffering, such as distress or disability**

Subtypes

With a disorder of sex development [14]

Without a disorder of sex development

See also: [15, 16, 19]

Specifier**

Post-transition, i.e., the individual has transitioned to full-time living in the desired gender (with or without legalization of gender change) and has undergone (or is undergoing) at least one cross-sex medical procedure or treatment regimen, namely, regular cross-sex hormone treatment or gender reassignment surgery confirming the desired gender (e.g., penectomy, vaginoplasty in a natal male, mastectomy, phalloplasty in a natal female).

Dette forslaget er ikke endelig. Likevel er det grunn til forsiktig optimisme:

Det er gledelig at

  • diagnosens navn er endret fra kjønnsidentitetsforstyrrelse til kjønnsdysfori. Dermed er det ikke lenger et menneskes identitet som er syk, men de plagene som følger av at kropp og sinn ikke har samme kjønn. Det gamle navnet ser ut til å være endelig forkasta, og all endring vil være til det bedre.
  • diagnosen jeg har (samt flere andre diagnoser) er borte og inkludert i denne ene diagnosen. Dette kan bety begynnelsen på slutten av Rikshospitalets diskriminering mellom ulike former for transfolk. Går dette forslaget gjennom, vil det bli vanskeligere å sette ulike grupper opp mot hverandre, slik Rikshospitalet har gjort. Det er såvidt jeg kan se, klinkende klart at en kjønnsidentitet annen enn mann eller kvinne  også inkluderes i diagnosen.
  • det spesifiseres at misforholdet mellom kropp og kjønnsidentitet skal ha vedvart minst 6 måneder. I Norge er det minimum 2 år, og det tolkes slik at man skal ha vært under utredning i disse årene. I den gjeldende DSM4 er det riktignok bare 3 måneder, uten at dette har fått noen betydning for oss i Norge.

Jeg deltok under debatten om dette i WPATH her i Oslo i 2009 og ser klare ulemper ved det nye fokuset på dysfori og «clinically significant distress» (lidelsestrykket). Det er en fare for at man ender opp med å kreve minst ett selvmordsforsøk før folk får hjelp, slik tendensen har vært i Danmark. Det er også uheldig (men ganske vanlig) at pasientene må fokusere på alt det negative for å få den hjelpen de trenger. Det er helseskadelig, men muligens nødvendig. Som det påpekes her, er det mange avveininger som må tas.

Det er også uheldig at de foreslår å beholde transvestisme som diagnose, ettersom de som faller innenfor denne diagnosen ikke har verken behov eller tilbud om behandling. Det er også betenkelig å diagnostisere alle kjønnsrolleavvik hos barn som utslag av psykisk lidelse, slik de gjør i formuleringen av kjønnsdysfori i barndommen.

Hvilke konsekvenser vil det få i Norge dersom forslaget går gjennom?

Rikshospitalet vil i større grad bruke ICD10, slik de jo egentlig skal. Denne påvirkes vanligvis av endringene i DSM, og det er sannsynlig at det vil skje også denne gangen (men slikt tar tid).

Dessverre forholder ikke seksjon for transseksualisme ved Rikshospitalet seg til WPATH (World Professional Association for Transgender Health), deres Standards of Care eller internasjonal forskning på området. Rikshospitalet insisterer på å vite bedre enn den samlede legestand på dette feltet. Ofte påstår de at de har tilpasset internasjonal kunnskap og veiledning til norske forhold. Jeg er spent på å se hvor lenge de kan komme unna med det.

Rikshospitalet opererer med en foreldet forståelse av hva det vil si å være transseksuell. De skiller mellom «early onset» og «late onset», hvorav kun den førstnevnte har rett på hjelp, i følge Rikshospitalet og Helsetilsynet. Det finnes ikke belegg for denne praksisen blant sykehus i utlandet som tilbyr kjønnsbekreftende behandling eller i WPATHs Standards of Care (SOC).

I de internasjonale diagnosemanualene er det ikke spesifisert at kjønnsbekreftende behandling bare kan gis til mennesker som identifiserer seg som mann eller kvinne, eller at man må ønske samtlige tilgjengelige behandlinger. Internasjonalt er den rådende oppfatning at mennesker med en annen kjønnsidentitet enn disse to også trenger kjønnsbekreftende behandling. Det er også bred enighet om at ikke alle har behov for alle behandlingene som finnes. Dette nekter Rikshospitalet å forholde seg til.

I WPATHs SOC står det uttrykkelig at seksuell orientering ikke skal ha innvirkning på diagnostisering eller behandling. Også her bryter Rikshospitalet med denne internasjonale standarden. SOC fokuserer dessuten på pasientens behov, i motsetning til Rikshospitalet. Mer om Rikshospitalets brudd på SOC og snevre tolkning av ICD10.

Også i 2008 skrev jeg om revisjonen av DSM.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s