Svar: De aller fleste transseksuelle.
Jeg har en venn som har mareritt om henne selv om han for lengst har kommet trygt ut på den andre sida av GID-klinikken, med nytt personnummer og det hele. Når han ringer meg må jeg forsikre ham om at de ikke kan ta fra ham hormonene, og oppildne ham til å klage behandlinga inn for Helsetilsynet.
I dag uttaler IRA til Dagbladet at
– I Norge har vi et offentlig tilbud for transseksuelle som er åpent for alle som trenger oss.
Flaks for henne at det er hun som får definere hvem som er transseksuelle…
Til VG presterer hun å si at
– Benestad tar feil når han snakker om monopol. Vi har mange landsfunksjoner her i landet. Skal du for eksempel ha en transplantasjon får du ikke det mange steder. Med sjeldne sykdommer er det meningsfylt at man samler kompetansen, det er ikke det samme som et monopol, sier Haraldsen.
I dette tilfellet har de klart å samle både inkompetanse og fordommer på ett sted, men så meningsfylt er jeg slett ikke sikker på om det er.
Og litt lenger ned:
– Transseksuelle er fornøyd med tilbudet de får i Norge, som er enestående. Det er ikke et klasseskille blant transseksuelle som det er for eksempel i USA, sier Haraldsen.
Hun sier klinikken er en suksess.
– Dette er faktisk en solskinnshistorie. Denne pasientgruppen har fått statusen sin mye hevet, utdannelsesnivået i pasientgruppen går opp, og vi er meget fornøyde, sier Haraldsen.
Ja, de virka veldig fornøyde med mitt utdanningsnivå… Eller ikke. De kan ikke operere med en ideologi og kjønnsroller som i beste fall stammer fra 1960-tallet hvis de ønsker å oppnå troverdighet. Spesielt ikke når utdanningsnivået blant oss stakkarne som henvises dit øker. Å kalle det maktmisbruket de bedriver for en solskinnshistorie vitner om en mulig forstyrrelse i virkelighetsoppfatningen, men jeg er jo ikke lege.
Å påstå at tilbudet i Norge er enestående er bare tull. I Finland er det mye bedre, og også Sverige har litt høyere nivå på behandlingen. Hvis IRA ikke vet det, har hun ingenting som leder for GID-klinikken å gjøre.
For dem som ikke vet hvem Ira Haraldsen er (salige er de…), kan jeg opplyse om at hun er sjef på GID-klinikken. Denne klinikken har monopol på behandling av såkalte kjønnsidentitetsforstyrrelser. Det var Ira Haraldsen og hennes våpendrager, psykolog Frøydis Hellem, som avgjorde at jeg ikke skulle få noen behandling. Noe av grunnen til avslaget var sannsynligvis at jeg ikke var redd nok. Ondskap og maktsyke er ting jeg har svært begrensa erfaring med. Det er vanskelig å herse med meg. Dessuten har jeg aldri vært plaga med autoritetsfrykt.
Er jeg den eneste transseksuelle som ikke er redd for IRA?
Tarald Stein 
Jeg er ikke redd for Ira ;D
Derimot er jeg livredd for Stig Andersson… 😮
Det er ingen som trenger være redd for Ira, og jeg synes lite om at dere henger henne ut her. Hun er en fantastisk person.
Hun er sikkert en flott privatperson, men hun har fortsatt en urettferdig makt over transpersoners liv og kropper, hun driver med en klar ansvarsfraskrivelse, og hun ignorerer problemer.
Tilbaketråkk: Å komme hjem fra EuroPride « Framandkar
alt jeg vil si er at jeg har klagd henne til fylkesmann. hun burde ikke fått lov til å jobbe med slike pasienter , hun kan jo få hvilket som helst jobb hvorfor ikke bare si opp jobben ved NBTS hun hjelper ikke pasientene eneste hun gjør er og avvise .
Flott! Jeg synes mange flere burde klagd (alle dem som blir dårlig behandla og skjønner at det er galt). Forhåpentligvis er det ikke lenge til monopolets dager er talte. Lykke til 🙂